Øyeblikk #32 (ekte og uhøytidelig)

Jeg er innlagt. Samme plass som flere ganger før. Hun er en av de faste miljøkontaktene som er i behandlingsteamet mitt, hver innleggelse. Jeg er veldig glad for å ha henne i mitt team. Hun er en streng dame, men rettferdig. Direkte. Ekte. Uhøytidelig. Legger ikke noe mellom. Jeg har postet om et øyeblikk med henne tidligere også. Vi har hatt mange, gode samtaler sammen.

Nå er det noen måneder siden sist.

Jeg forteller om hva som har skjedd i mellomtiden,

om fremgang og gleder og mestring.

Hun er oppriktig glad på mine vegne.

Før hun reiser seg for å gå, sier hun

«det var veldig fint å høre!»,

så stopper hun opp litt, ombestemmer seg og sier

«nei... det var faktisk jævlig fint å høre!».

Vi smiler begge to, og ler litt.