Tora heter jeg. Jeg bor i en 27 år gammel kropp som for tiden befinner seg i vakre Lofoten, hvor jeg er født og oppvokst. I mange år har slitt med mat og spising, tvangstanker, depresjon, angst og selvskading. 2008/2009 tilbragte jeg en del tid i Fredrikstad, hvor jeg var innlagt på Capio Anoreksi Senter. De reddet utvilsomt livet mitt og jeg kom til en viss grad på rett vei igjen.
09/10 gikk jeg på Karmøy folkehøyskole, hvor jeg gikk to linjer; Scenesprell og Redning&Beredskap, hvor jeg spilte teater en dag, og lærte førstehjelp, akuttmedisin, røykdykking og brannslukking neste dag. Merkelig kombinasjon som funket veldig bra.
Jeg har tre store kjærligheter her i livet (sånn litt overfladisk sett):
09/10 gikk jeg på Karmøy folkehøyskole, hvor jeg gikk to linjer; Scenesprell og Redning&Beredskap, hvor jeg spilte teater en dag, og lærte førstehjelp, akuttmedisin, røykdykking og brannslukking neste dag. Merkelig kombinasjon som funket veldig bra.
Jeg har tre store kjærligheter her i livet (sånn litt overfladisk sett):
- Bodymod! Tattoo og piercing, kan ikke komme på så mange følelser som er bedre enn det å ha et nytt hull i huden, eller enda bedre; en rykende fersk tattoo!
- Hester! Og dyr generelt, egentlig. Siden jeg er så glad i dyr som jeg er, er det en selvfølge for meg at jeg ikke spiser dem. Jeg sluttet spise rødt kjøtt rundt 2004, og sluttet spise noe som helst med fjes sommeren 09.
- Teater! De fantastiske menneskene, den fantastiske stemningen. Jeg elsker spille det, jeg elsker se på det, jeg elsker alt med det.
Sommeren og høsten 2010 jobbet jeg som Badevakt i det flotte nye Badelandet i Dyreparken i Kristiansand. Drømmejobb! På fritiden hadde jeg gratis inngang i parken, og tilbragte mye tid med å se på de fantastisk dyrene!
I 2013 fikk jeg diagnosen asperger, det kom som en overraskelse og jeg brukte litt tid på å fordøye det. Den diagnosen gjorde at mange brikker falt plutselig på plass!
I 2015 begynte jeg å være i en stall noen dager i uken, noe som utviklet seg fra å være en interesse til en livsstil. Nå er hest og stall det eneste jeg liker å holde på med. I 2016 fikk jeg en fjording på fòr, Frøya, som jeg elsker over alt på denne jord. Jeg har aldri før vært så glad i noe eller noen, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne!
Å skrive hjelper meg veldig til å få ting på avstand, se på ting fra en litt annen vinkel, bearbeide det på en annen måte, formulere det slik at jeg selv kanskje skjønner mer. Å skrive "ut" ting er terapi for meg.
Jeg er en ærlig og rett frem person, og det har jeg tenkt å fortsette med!