Et slag for kjærligheten

 ˄ før og etter avgjørelsen ble offentliggjort ˅

Hvordan kan gjensidig kjærlighet på noen som helst måte være feil?? Det kan ikke det! Dessverre er det ikke alle som skjønner det. USA er det 25 landet/territoriet som tillater likekjønnet ekteskap. I stikk motsatt ende har vi land som med loven i hånden straffer homofili.

7 land prakiserer dødsstraff, 71 land straffer med fengsel, bøter eller arbeidsstraff. Hvilke og hvor mange land som straffer med piskeslag og lignende har jeg ikke noe tall på. I Uganda og en del nord-Afrikanske land brukes voldtekt som en slags korreksjon på lesbiske. I flere land blir homofile sett på som syke. Verden har med andre ord enda et stykke igjen.

Men - samtidig synes jeg det har gått fort så lang. Nederland var det første landet som fikk kjønnsnøytral ekteskapslov, og det var så sent som i 2001. Norge fikk det faktisk ikke før i 2009. At USA nå har fått det er et stort steg. Forhåpentligvis vil flere land følge på, og forhåpentligvis vil det gå enda litt fortere enn det har gjort så langt. Det er mange motstandere, men jeg tror faktisk det er enda flere forkjempere.

Some rather die than be who they are

Dette er 2015 og jeg bare klarer ikke skjønne at man ikke skal få lov å elske den man elsker. Jeg klarer ikke skjønner at det ikke er en selvfølge!! Jeg fatter ikke at noe så vakkert som kjærlighet kan føre til så stygge reaksjoner som mobbing, utestengelse, trusler, avvisning, redsel, sinne, hat. Hvordan kan det ha seg sånn at folk ikke tør være den de er, den de er født som, i frykt for hva andre kommer til å si, mene, tro eller gjøre?

Å bli forelsket i noen av samme kjønn er ikke en sykdom, det kan ikke behandles eller helbredes ved hjelp av religion og/eller tvang. Å være skeiv er ikke noe man bestemmer seg for å være. Man kan ikke forandre seg, selv om man prøvde det, selv om man ville det.

Jeg har nok hørt "Same Love" av Macklemore og Mary Lambert før, tror jeg, men aldri lyttet til den, ikke før jeg hørte den på Glee. Da jeg fikk et inntrykk av hva den handlet om, fant jeg den frem og hørte på den omtrent hundre ganger på repeat. Jeg søkte den også opp på youtube, og fant mange rørende og vakre covre av den. Kanskje er det bare jeg som er lettrørt, men jeg måtte faktisk gråte litt.

Her er sangen, med tekst; 

Et lite utvalg av de beste delene; 

The right wing conservatives think it's a decision
And you can be cured with some treatment and religion
Man-made rewiring of a predisposition
Playing God, aw nah here we go
America the brave still fears what we don't know
And "God loves all his children" is somehow forgotten
But we paraphrase a book written thirty-five-hundred years ago

Have you read the YouTube comments lately?
"Man, that's gay" gets dropped on the daily
We become so numb to what we're saying
A culture founded from oppression
Yet we don't have acceptance for 'em

When everyone else is more comfortable remaining voiceless
Rather than fighting for humans that have had their rights stolen
I might not be the same, but that's not important
No freedom 'til we're equal, damn right I support it

When kids are walking 'round the hallway plagued by pain in their heart
A world so hateful some would rather die than be who they are
And a certificate on paper isn't gonna solve it all
But it's a damn good place to start
No law is gonna change us, we have to change us

And I can't change
Even if I tried
Even if I wanted to
And I can't change
Even if I tried
Even if I wanted to
My love, my love, my love
She keeps me warm

Les gjerne også; 
Homohat. Eller?
Klein reaksjon på legning

Homohat. Eller?

Jeg absolutt elsker denne... Har du ikke sett denne enda, så gjør det nå. Og du må se hele! Tre minutt well spent. «Faith in humanity restored»-materiale.

Dette er fra en debatt om homoseksuelle burde bli lagt til lista over minoriteter som trenger beskyttelse, i et lokalt kommunestyre i Missouri. Pastor Phil Snider begynner å advare om hva som vil skje dersom homofile får økte rettigheter. Det er ugudelig å gi homofile rettigheter, og det er et springbrett til et umoralsk og lovløst samfunn. Han uttrykker bekymring for byens fremtid, og mener det trøbbel og ødeleggelse vil råde. Å gi rettigheter til homofile vil gå ut over ens egne rettigheter.

Så avbryter han plutselig seg selv. Han beklager seg, og sier at argumentene hans er visst fra feil århundre, det han har lest er sitater fra hvite prester på 50- og 60-tallet som var for raseskille. Det han har gjort var bare å bytte ut «Racial Segregation» med «Gay Rights». Videre sier han at han må ha blitt forvirret etter å ha hørt så mange lignende argumenter den siste tiden. Han håper at andre ikke vil gjøre samme feilen, og han håper at de vil stå på rett side av historien.

Klein reaksjon på legning

Når jeg skriver om å være skeiv, er jeg gjerne litt eplekjekk. Jeg verken skammer meg, eller er inni noe skap. Spør noen direkte, kan jeg fortelle. Kommer det naturlig opp, kan jeg si det. Men jeg tar det ikke opp frivillig, for jeg føler ikke noe behov for det. At jeg ikke skjuler det, betyr ikke at jeg trenger fortelle det til alle og enhver. Jeg har IKKE noe problem med at noen forteller det til «alle og enhver» dersom de ønsker å gjøre det.  

Problemet er at folk nærmest forventer at dersom man er skeiv,

så skal man si det (helst presentere navn, alder og legning når man hilser på noen),

"snakke ut" om det, svare på dumme (yeah, I said it) spørsmål.

Javisst er det noen skeive som «sliter» med at de er det, som kanskje synes det er vanskelig å fortelle det, som gjerne vil snakke om det. Men det er faktisk ikke ALLE som har det sånn.

Jeg bruker forøvrig konsekvent ordet skeiv, fordi (jævla) homo og (traktor)lesbe ofte brukes som skjellsord, mens skeiv er et ubelastet ord.

Også alle disse «standard» spørsmålene da.

• Hvor gammel var du da du fant ut at du var skeiv?
• Når kom du ut av skapet?
• Hva sa foreldrene dine da du fortalte det?
• Hva sa familien din første gang du kom hjem med en kjæreste av samme kjønn?
• Vil du adoptere, eller ha egne barn?
  

Joda, jeg kan godt svare jeg, også kan jo du svare på de samme spørsmålene etterpå. Fair and square det, vel...

• Hvor gammel var DU da du fant ut at du var hetero?
• Hva sa DINE foreldre da du fortalte dem det?
• Hva sa DIN familie første gang du kom hjem med en kjæreste av motsatt kjønn?
• Vil DU adoptere, eller få egne barn?

Mange forteller dessuten om venninner/kompiser/slektninger/klassekamerater/ect som er skeiv, og om hvor sinnsykt greie folk de er, altså, skikkelig bra mennesker, liksom. Som for liksom å forsikre meg om at det er helt grei for de at jeg er skeiv. Som for å gi med deres velsignelse.

Men det er jo virkelig oppriktig godt ment, det er jeg helt klar over, så jeg kan liksom ikke si noe på det heller. Jeg bare synes det blir så... kleint. Tilgjort. Unaturlig.

Sånn på tampen, er utrolig bra video; «When Did You Choose to Be Straight?». En reporter spør randomme folk på gata: Do you think people are born gay or choose to be gay?