søndag 13. november 2011

Pappa - min helt!

Det er en klisje, men jo, jeg har faktisk verden beste pappa! Han stiller alltid opp og gjør alt for meg, og sånn har det alltid vært. Trenger jeg noe så setter han, om nødvendig, himmel og jord i bevegelse for at jeg skal få det. Han støtter meg alltid, selv om han nødvendigvis ikke er enig med meg. Skal jeg bort, er han alltid sjåfør. Feks, en gang ringte jeg han og spurte om han skulle til «byen» en formiddag, noe han ikke skulle, men han sa han kunne kjøre meg. Jeg sa neida, nei takk, han trengte ikke det. Men fem minutt etterpå ringte han igjen og spurte om jeg var helt sikker på at han ikke skulle kjøre meg, han kunne godt gjør det altså!

Når jeg drar hjem for å spise middag, så kan jeg bare «bestille» hva slags vegetarmat jeg vil ha, og kokken pappa disker opp med alt fra vegetarlasagne til kikerteburgere. Han er kokk, og lærer på restaurantfag på den lokale videregående. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger elever eller tidligere elever av han har kommet bort til meg, ofte på fylla (av en eller annen grunn), og sagt «er ikke du datra til W.? Duh, han W., han er en jævli bra fyr! Ordentlig flott fyr altså!».

Jeg har alltid sett så opp til pappa. Da jeg var rundt tre år falt jeg ned trappa fordi jeg gikk med hendene i lommene, akkurat som pappa (etter det sluttet pappa å gå med hendene i lomma. Jeg har enda arr under haka). Jeg ville være som han, gjøre som han! Gjennom nesten alle barnehage- og barneskoleårene, spiste jeg og pappa frokost sammen, på kjøkkenet. Ikke ved kjøkkenbordet, men med «skjærefjølskuffa» trukket ut som et lite bord. Veldig gode minner! I dag er noe av det koseligste jeg vet å dra hjem og spise kveldsmat, gjerne grøt, med pappa, mens vi spiller kortspill. Mamma spiller aldri med oss, så det er liksom min og pappa sin greie.

Vi har samme type humor, og har mye til felles. Et år fikk jeg et hockey-bordspill i julegave fra han, et annet år fikk han bilbane i bursdagsgave fra meg, og vi har hatt mye gøy med de. I år fikk han en fjernstyrt bil i bursdagsgave, og i dag fikk han et fjernstyrt helikopter, noe vi begge synes er kjempegøy å holde på med. Pappa har lært meg å sykle, å gå på ski, å kjøre bil.

Er så glad i pappaen min!


Et av mine favorittbilder! Sommeren 2008, vi er på fisketur.
Pappa stakkars har virus på balansenerven, så må
jeg holde han fast i jakken så han ikke mister balansen
og faller i vannet når han kaster. Haha.... 

Jeg og pappa (og Roxy) har lunsjpause å tur, nå i sommer.

5 kommentarer:

  1. For en fantastisk pappa!! Fortsatt ganske misunnelig på den kokkeleringen, jeg, Tora.

    Hipp hurra for farsdagen!!!

    SvarSlett
  2. Ååå så herlig! Han har nok verdens beste datter <3

    SvarSlett
  3. Herlig!!! Jeg har samme forhold til min pappa. Jeg har alltid vært pappajente, og skulle alltid være og gjøre som han. Det er fint med sånne fine pappaer :)

    SvarSlett
  4. Du er heldig :)

    Må innrømme at jeg er litt (les: veldig) misunnelig ;) Men samtidig er jeg så glad for at du har han og jeg unner deg verdens beste pappa av hele mitt hjerte :)

    *klemmer*

    SvarSlett
  5. Dinosau: ..og med god grunn :D

    Svarttrost: Aw, takk!

    Liseliten: Ja, det er kjempefint! <3

    Lileana: Skjønner det... *god klem* <3

    SvarSlett