Tvangstankene er Havet. Noen ganger er det urolig og bølgene slår innover land, andre ganger er det blikkstille. Flo og fjære kommer og går om hverandre. Vannet er varmt eller kaldt. Det kan være deilig å svømme i, men det finnes mange understrømmer man kan bli tatt av.
Angsten er Vinden. Det kan være vindstille, det kan være full storm, det kan være alt i mellom. Vinden kan vare og vare og vare, og noen ganger må du bare legge seg ned og holde deg seg fast, mens du trygler den om å stoppe, til tross for at den ikke hører deg. Eller det kan komme et vindkast ut av ingenting som gjør at du mister balansen.
Spiseforstyrrelsen er Temperaturen. Temperaturen varierer hele tiden og er uforutsigbar. Den globale oppvarmingen henger som en konstant «trussel» over hodet ditt, for varmen skal visst bli enda varmene, kulden skal visst bli enda kaldere, varmen skal være varm enda lenge, kulden skal være kald enda lengre, og 2 pluss 2 blir alt annet enn 4.
Depresjonen er Dagslyset. Det kan være lange mørke perioder med små lysglimt innimellom, eller det kan være lengre lyse perioder med korte, mørke perioder. Slik dagslyset er her oppi Nord. Når lyset kommer, blir du euforisk og tror det har kommet for å bli. Slaget i magen er hardt når mørket kommer snikende igjen, og du klarer ikke helt tro på at lyset vil komme tilbake igjen.
Alle fire har forskjellige styrker, og kombinasjonen av de forskjellige utgjør hvordan jeg har det. Noen ganger har de gjerne hverandres «egenskaper» om hverandre, og det er umulig å ha oversikt. Kaos regjerer. Men det vises som regel ikke utenpå, for alt foregår inni hodet mitt og i sjelen min.
Temperaturen (den globale oppvarming) smelter poler, som øker vannstanden i havet. Havet (golfstrømmen) påvirker også temperaturen. Vinden kan blåse opp havet, og også påvirke temperaturen. Dagslyset (det vil si mangel på dagslys) gjør både havet og vinden skumlere. Mangel på dagslys gjør at temperaturen faller.
Havet kan plutselig bli springflo. Vinden kan plutselig bli orkan. Dagslyset kan forsvinne helt bak tunge skyer. Og temperaturen er det liksom alltid noen som er misfornøyd med.
Værmeldingene er aldri til å stole på. Jeg vet liksom aldri hva som kommer og hvordan kombinasjonen blir. Det er aldri tid til å forberede seg. Nervene mine ligger utenpå huden og jeg føler meg helt forsvarsløs.
Fantastiske metaforer <3
SvarSlett*klemme masse på*
Profound, that's what you are! <3 AS
SvarSlettJeg er... målløs. Midt i alt dette kaoset du beskriver, har du (som lilleredd sier) laget en ubeskrivelig fantastisk metafor. Jeg skal krysse fingrene for at vinden blir en deilig sommerbris i håret, havet blir søtt blikkstille vann å seile i, temperaturen er perfekt å spise is i, og dagslyset er fullt av sol. Klem <3
SvarSlettWow! Dette var utrolig bra skrevet (og beskrevet)! Jeg liker metaforer, og jeg syns disse passer utmerket. Det er ganske rart å tenke over kompleksiteten også, hvordan alt spiller inn og påvirker hverandre. Det er sterke krefter.
SvarSlettSå sykt bra skrevet!
SvarSlettSom jeg allerede har sagt, lille venn, dette er helt fantastisk skrevet. Noe av det aller beste jeg har lest av deg. Du beskriver så levende og ekte. Og jeg blir virkelig revet med av teksten din. Stolt av deg!
SvarSlettTUSEN takk, fineste-ingene!
SvarSlett<3<3
SvarSlettHelt utrolig beskrivende! Jeg har aldri tenkt på det på den måten før, men når du skriver om det og beskriver det her, så kjenner jeg meg utrolig igjen i det. Alle de forskjellige faktorene som hver for seg er varierende og også påvirker hverandre og gjør slik at det i det hele og store bildet er et sammensurium av forkjellige faktorer som spiller inn og forandrer "været" fra dag til dag, time til time - man vet aldri hva det neste er. Igjen, fantastisk skrevet!
SvarSlettPerfect Memories: <3
SvarSlettKarianne: Tusen takk, søta <3