torsdag 4. juli 2013

Jeg er ikke den jeg vil være

Tora. Hun som er vegetarianer, elsker dyr og er levende opptatt av dyrs velvære og rettigheter, enten det gjelder hjemløse katter eller utrydningstruede tigre. Hun som mener kjærlighet er kjærlighet, uavhengig av kjønn, og som ikke er redd for å si fra om det. Hun som generelt ikke er redd for å si fra om ting. Hun som engasjerer seg i aktuelle temaer og debatter. Hun som ikke er konfliktsky, og heller tar en diskusjon for mye enn en for lite. Hun som finner enorm glede i å smykke kroppen sin med betydningsfulle tattoveringer. Hun som er sosial, og som mer enn gjerne stiller opp for vennene sine. Hun som «lader batteriene» ved å reise vekk for å gå seg vill i byer hvor ingen vet hvem hun er. Hun som er sterk og stolt. Hun som har ønsker, og drømmer, og følelser. Hun som smiler med øynene, håper med hjertet og ler fra magen. Hun som har verden for sine føtter.

Ikke hun som så innmari sterkt ønsker sulte seg i hjel. Ikke hun som har fylt armene sine med merker hun må bære resten av livet. Ikke hun som kun anser seg selv som daukjøtt. Ikke hun som ikke har noe begrep om tid, fordi livet er blitt en eneste lang natt. Ikke hun som ikke vet hva som foregår i livene til sine beste venner fordi hun ikke har snakket med dem på altfor lenge. Ikke hun som ikke har noen tro på eller håp for fremtiden. Ikke hun som er avhengig av andre for å klare gjennomføre de mest basale ting. Ikke hun som gråter mens hun skriver dette, fordi hun er blitt fremmed for seg selv.

15 kommentarer:

  1. Var tungt å holde tilbake tårene når jeg leste dette..
    - Utrolig bra skrevet, og beskrevet.
    - Jeg er ganske så sikker på at du kommer til å bli den Tora som du først beskrev her igjen.
    Små skritt i riktig retning hele tiden er jobben din akkurat nå. Stå på kjære deg! Jeg vil så gjerne at du skal få være den Tora du ønsker å være.

    Klem fra meg

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Line.. Ja, jeg håper jeg finner henne igjen en dag. Hun er borte akkurat nå, men likevel ikke forsvunnet.

      Slett
  2. Fikk tårer i øynene av dette og håper av hele mitt hjerte at du finner frem til den Tora du ønsker å være <3

    SvarSlett
  3. Åh, Tora. Du skulle gitt ut bok, du som er så flink til å skrive. Dette gikk rett i hjertet på meg også. Jeg håper du blir bedre snart. Er uansett ufattelig imponert over hvor fantastisk gode innlegg du klarer å skrive midt oppi din situasjon.

    SvarSlett
    Svar
    1. Åh, takk for en kjempehyggelig kommentar, Marianne ♥

      Slett
  4. Du har alt i deg Tora, det er der alt sammen, selv om du ikke klarer å tro på eller å hente det frem nå.
    Nede i brønnen er det vanskelig å se opp, kontrastene blir enorme.

    Ikke gi slipp på håpet, hold fast, med ett eller annet. Følelser, fornuft, venner, jeg vet ikke hva det kan være, men HOLD FAST.

    Glad i deg kjære Tora, uansett hvordan du har det.

    SvarSlett
    Svar
    1. ps! noen ganger kan jo håpet også være symbolisert i en bitte liten ting. Som f.eks. en kopp med noe varmt å drikke, hver dag. En sånn liten ting...

      *klemmmm*

      Slett
    2. Det er det jeg håper på, at "jeg" fremdeles er "der inne".. Takk du fine svarttrost ♥

      Slett
  5. <3 Jeg vet at Tora er der inne et sted, håper hun får komme frem igjen, glimtvis og mer og mer når hun er klar for det.

    SvarSlett
  6. Dette traff meg rett i magen. Tårene trillet og jeg kjente bare hjertet ble fylt av medfølelse og omsorg. Det ER håp, vennen min. Det skal ikke være slik som dette for alltid. Du har kjempet så altfor lenge. Er inderlig glad i deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Mathilde mi, takk ♥
      Fryktelig glad i deg også!

      Slett
  7. Jeg kjenner deg ikke, men jeg gråt allikevel, da jeg leste dette innlegget (og jeg gråter fremdeles). Du skriver så bra. Du har en fantastisk blogg. Du er et fantastisk menneske. Jeg ønsker deg bare alt godt, og håper du kan finne tilbake til deg selv. Stor klem fra en som også er spiseforstyrret

    SvarSlett
    Svar
    1. Så utrolig hyggelig kommentar, tusen takk!

      Slett