Det handler om å holde ut

Det er det jeg gjør nå. Holder ut. Holder igjen. Holder fast. Noen ganger er det nok. Fremgang er ikke en konstant ting. Enkelte ganger må man kanskje ta et lite steg tilbake også. Og som søskenbarnet mitt så klokt sa til meg; det er greit å ta et steg tilbake, så lenge steget tilbake ikke er større enn det du akkurat tok fremover.

Amelia: Everything hurts.

Jake: If you don’t use, the pain will pass. I know this tunnel is long

and dark but if you don’t use, the tunnel will end and the light will

come back in. If you use, the tunnel never ends.

Jeg postet dette sitatet her på bloggen min i august. Det er fra serien Private Practice. Amelia er rusmisbruker og kjemper mot trangen til å ruse seg. Meningen i det Jake sier til henne, kan så enkelt overføres til det jeg går gjennom.

Å kjempe for å bli bedre, er det sannsynligvis vanskeligste og viktigste jeg gjør her i livet. Jeg er sliten, og det er så fristende å bare gi opp. Senke knyttnevene. Legge meg ned på bakken og la verden rulle videre uten meg. Dømme meg selv til et liv i helvete. Det er enklere å være passivt syk enn aktivt kjempende. Men å gå gjennom ild og vann og land og strand for å komme meg fri, vil være en midlertidig smerte med en belønning. Jeg får noe igjen for det. Som et lite barn som modig kjemper seg gjennom tannlegetimen fordi hun vet at når hun er ferdig, får hun plukke en premie fra den spennende skuffen full av små leker. Å bli værende i sykdommen er en evig smerte uten noe form for «pay day».