En felles «Sunn Fornuft»!

I juli ble det lansert en Sunn Fornuft-plakat, som inneholder retningslinjer for bloggere, om hva som er ok å dele og kanskje aller viktigst: hva som ikke er ok. Når man blogger, spesielt når man er en "topp-blogger", så er man et forbilde, noen mange sammenligner seg selv med. Da bør man være forsiktig med hva man deler og hvordan man formulerer seg. Spesielt når det kommer til mat, kosthold, kropp og trening.  Topp-bloggere har et ansvar som mange tar svært lett på. Enten de vil det eller ei, så slukes innholdet rått av utallige jenter på 14-15 år (og eldre... og yngre). Å si at lesere som blir "trigget" heller får la være å lese, det er verdens dummeste og feigeste unskyldning. Ansvarsfraskrivelse på sitt verste. Altså, det er selvsagt ingen som får spiseforstyrrelser av å lese èn blogg, men å fokusere mye på mat, trening og overfladiske ting er med på å svekke selvtilliten, gi dårlig samvittighet for hva man spiser og hvor mye man trener, og det er ofte da at det begynner å balle på seg. Og hvem ønsker vel bidra til det?

Sunn Fornuft-plakaten

1. Unngå å skrive hvor mye du veier, BMI, kaloriinntak, midjemål, armmål og liknende tall. Husk at du har unge lesere som sammenlikner seg med deg. 

2. Unngå å være for bastant når du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller en livsstil. Husk at du skriver fra egen erfaring og ikke er fagperson. Det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for alle andre.    

3. Bilderedigeringsprogram kan være fint for å justere lys, farger og utsnitt, men unngå å endre kroppsstørrelse eller fasong. 

4. Del gjerne mat og treningsinspirasjon, men vær flink til å understreke hvem det er ment for, at ikke alle løper like fort, veier like mye eller i det hele tatt trenger å endre noe. Husk at du ikke har noe kontroll på hvem som leser det du poster på nett. Selv om du har en kjernegruppe faste lesere som kommenterer har du også lesere som er yngre og eldre, friskere og sykere. 

5. Fokuser heller på treningsgleden fremfor hvor langt du selv løper og hvor mange repetisjoner du tar. Husk at du ikke trenger å skrive om hver eneste gang du selv trener for å dele treningsinspirasjon. Poster du et treningsopplegg, så presiser hvem det er laget for, og hvem det ikke er laget for. 

6. Når du skriver om mat, ta gjerne bilde av matlagingen, bordet eller hele retten, men vær bevisst om du poster bilder som viser størrelsen på din egen porsjon. Vis særlig omtanke om din egen porsjon er liten. Presiser gjerne at du for eksempel forsynte deg flere ganger. 

7. Skriv gjerne om klær, men unngå å skrive hvilken klesstørrelse du bruker. Husk at leserne ikke kjenner deg i virkeligheten, og bare gjetter på om deres kropper faktisk er like. Får du spørsmål om størrelsen du bruker i et plagg, svar heller på om du opplever at plagget er lite, stort eller normalt i størrelsen. 

8. Vær bevisst på den totale mengden bilder du legger ut der kropp er i fokus. Kropp i biniki er naturlig på en strand, men tenk på omfanget i andre settinger. Vis gjerne hva som er bak fasaden i blant og post realistiske bilder av deg selv. 

9. Vær varsom om du deler informasjon om dine egne kosmetiske inngrep. Sett deg inn i hva loven sier om markedsføring av slike inngrep.  

10. Hvis du blir kontaktet av lesere som forteller at de er syke eller har det vanskelig, send dem videre til fagpersoner. Mental Helse har en gratis, døgnåpen hjelpetelefon for mennesker som trenger noen å snakke med. Telefonnummer: 116 123 De som synes det er vanskelig å snakke med noen kan få skriftlig hjelp på Mental Helses nett-tjeneste sidetmedord.no

Altså, mye av dette er så grunnleggende at alle bloggere burde skjønne dette uten å måtte bli det fortalt! Men det ikke tilfelle. At disse retningslinjene kom er helt suverent, at ikke alle skjønner viktigheten av å følge dette er helt på tryne.

Jeg skrev et innlegg om dette temaet for to år siden. Akkurat det innlegget er et av mange gamle innlegg jeg har valgt å fjerne, men jeg fant det igjen blant alle utkastene, og deler det igjen;

Det finnes utrolig mange motstridende kostholdråd i media. Spis ditt, ikke spis datt. Dette dør du av dersom du spiser for mye av det, dette dør du av dersom du ikke spiser nok. Dette blir du feit av, dette blir du slank av. Så mye må du trene og så ofte bør du trene. Bla bla bla.. Det kan være lett for alle og enhver å bli overveldet av alt mat- og kroppshysteriet vi bombarderes med daglig. Men det går ikke an å ta alt innover seg, og jeg tror at hjernen vår (forhåpentligvis) etterhvert vil beskytte oss ved å stenge det ute. Overskrifter med ord som diett, slanking, kilo, fett og faste bare preller av. Det blir så mye av det at alt bare smelter sammen og blir skurr, bakgrunnsstøy. Sånn er det hvertfall blitt for meg, mer eller mindre. 

En ting min hjerne har vanskeligere for å prelle av, er privatpersoner som sprer sin personlige mening gjennom feks en blogg. Når det er èn sak i media (feks Allers) så er det så upersonlig, men når det blir et "faktisk menneske" som aktivt blogger  så blir det liksom noe annet. Leser jeg et innlegg hos noen hvor de skriver av de trener 8 dager i uka, har et kosthold uten gluten, sukker, fett, karbohydrater, og ellers fremstår som verdens lykkeligste og mest avbalanserte menneske med en rosenrød tilværelse, ja da er det lett å tenke åh, sånn burde jo jeg også trent/spist. Jeg får dårlig samvittighet fordi jeg ikke er «flink nok». Jeg får et inntrykk av at nettopp dette trening- og kostholdsregimet er hva som skal til for å bli lykkelig.

Alle har rett til å uttrykke sin mening, det sier jeg ingenting på – men bare ikke fremstil det som det eneste rette! Selv om DU trener x antall timer, x antall dager hver uke, og spiser x antall kalorier, fordelt på matvarer som ikke inneholder x, x eller, x, og DU føler at det er rett for deg, betyr det ikke at det er rett for alle andre også. Mange av disse kostholds-, trenings- og fitnessbloggene er på grensen (og over grensen) til det syke og fanatiske. Men de ser det ikke selv, og fremstiller seg selv og livsstilen som sunn og frisk. Det er spesielt da det begynner å bli farlig.

Et fiffig ordtak sier; «Religion is like a penis. It's fine to have one and it's fine to be proud of it, but please don't whip it out in public and start waving it around... and PLEASE don't try to shove it down my child's throat.» Det kan brukes i mange sammenhenger.