En påminnelse om livet, fra livet

Akkurat når mørket truer og jeg begynner å fantasere om å gi litt slipp, så viser livet seg fra sin beste side ♥

Fredag;

Jeg har mer eller mindre akkurat kommet i gang med turridning, og liker best trygge og brede veier og stier. Likevel lot jeg med lokke med på en "off-road"-tur; ned i fjæra, gående i havet, så opp på land, gjennom lyng og over hauger, mye ulendt terreng som skremmer meg, men som hestene trives i og håndterer helt fint. Fjordinger er jo tross alt terreng-hester. De er laget for å gå i naturen, og det viste Frøya meg virkelig. Hun var ikke redd vann i det hele tatt, bare gikk ut i havet, ville smake på det til og med, og synes faktisk det smakte helt fabelaktig. Finne veien gjennom terrenget, klatre opp og ned små knauser - hun elsket det! Hun liker å gå tur, men jeg har aldri før sett henne nyte det på den måten. Vi gikk sammen med våre gode venner Tarzan og forrytteren hans. De har vært der mange ganger og ledet vei. Frøya fulgte tillitsfullt etter Tarzan, men tok seg likevel god tid til å smake på alt det grønne rundt seg. Helt fantastisk tur, en av de beste opplevelsene jeg har tatt i mitt liv, selv om jeg underveis var ganske nervøs innimellom. Jeg kunne ikke vært stoltere eller mer imponert over den fantastiske ponnien min!

Lørdag;

På formiddagen så skrittet jeg en kort tur med Frøya, bare ned til veien og tilbake (tar ca 5 minutter) - MEN - jeg red uten sal! Jeg har begynt å ri henne litt barbak (barbak = uten sal) innimellom, det er en utrolig fint å være så nær hesten, kjenne varmen hennes og alle bevegelsene hennes så tydelig. Vi har kun vært inne i ridehallen, for jeg må trene litt på balansen, og så håper jeg at jeg får ridd på tur barbak etterhvert. Dette var en bitteliten start, en slags oppvarming, og det føltes veldig bra!

Senere på dagen traff jeg ei venninne, ei som har blitt en veldig god venninne som jeg har det utrolig gøy sammen med. Vi møttes for å henge sammen og spille pokemon sammen (ja, jeg spiller pokemon, gjør ikke alle det?? Og det er tross alt mye morsommere å spille sammen). Vi fanget litt pokèmon, vi hørte på mye musikk, vi spiste is og drakk brus, vi facetimet med en amerikaner (om pokèmon), vi dro til avsidesliggende plasser, vi dro for å se på midnattssola, vi tok tullete bilder, vi snakket og lo og tøyset. Så undervurdert det er å bare henge! Å møtes uten å planlegge hva man skal gjøre. Det er ikke alle venner man bare kan gjøre sånn med, og jeg er uendelig glad for at jeg har en sånn venn!

Søndag;

På formiddagen fikk jeg besøk i stallen av en venninne og hennes to jenter på 2 og 4 år. De fikk stelle og børste Frøya. Jeg har ikke sett henne med barn før, men vi så umiddelbart at det ikke var noe problem, hun var bare utrolig oppmerksom, varsom og forsiktig med de små menneskene. Det var veldig fint å se, hun og jentene koste seg sånn sammen! Minstejenta var litt skeptisk, men gikk etterhvert med på å børste henne litt. Eldstejenta var litt tryggere og hun fikk ri, vi gikk mange runder rundt i ridehallen. Jeg ser stadig nye sider av Frøya, og elsker henne stadig høyere og høyere!

Noen timer senere dro jeg og Frøya på tur sammen med en av hestene fra privatstallen og hans eier. Vi har ikke vært på tur sammen før, og hestene kjenner ikke hverandre så godt, men det gikk bra. Faktisk gikk det over all forventing. Vi fikk en helt fantastisk 2-timers tur på fjellet, med herlig vær og en helt magisk utsikt! Frøya var rolig og avslappet og bare koste seg, og det samme gjorde jeg.

Og nå sitter jeg igjen med verdens viktigste tanke;

"okei, jeg fortsetter litt til"!