Med rett til å dømme?

I går så jeg en link som en venn av meg postet på facebook. Beskjeden var «her er pokker meg noe å lese på for de av dere som ikke gidder å gjøre noe, kunne ikke vært mer enig... Er jo faktisk en del av skattepengene mine som går med til å betale de som ikke gidder...» og overskriften på linken var «Sterkt funksjonshemmede Torstein: - Blir forbanna av ungdom på trygd».

Jeg kjente det stakk i brystet. Etter å ha lest artikkelen stakk det enda mer. Jeg er nemlig en ungdom på trygd, jeg er en av de han er forbanna på.

Torstein mener det er grotesk at så mange nordmenn vil være uføre. Han mener ungdom uføretrygder seg for småting. Han mener ungdom går arbeidsløse fordi de ikke finner den perfekte jobben. Han mener at om man ikke kan få drømmejobben, så er det ikke OK å sitte på trygd og vente. Han mener at folk gjør det for lettvint for seg selv.

Det er nok en del som snurrer Nav rundt lillefingeren, men langt fra mange nok for at det skal rettferdiggjøre disse utsagnene. Jeg klarer verken jobbe eller gå skole slik livet mitt er nå, og jeg kjenner veldig mange flotte mennesker som er i samme situasjon som meg. Å få høre at vi BURDE gjøre NOE, siden vi tross alt ikke er lam, vel.. Det gjør forbanna vondt. Det minner meg om når man sier til unger som ikke vil spise opp maten sin, at de må tenke på alle barna i Afrika.

Torstein selv ønsker å bli veileder i Nav. Og han sier...

«Det hadde vært så perfekt, det. Når noen kommer inn døra der og ser meg ligge bak pulten, så tror jeg de tenker seg om to ganger før de prøver å klage til seg alle mulige goder. Det hadde dessuten vært godt å få snakke litt med dem som drømmer om et liv i senga, og høre om de har tenkt nøye nok gjennom det.»

Det må være den mest usympatiske uttalelsen jeg har hørt på lenge. «Klage seg til alle mulige goder»?!? Og jeg kan garantere at ingen, ingen, INGEN drømmer om et liv i senga!

Som om det ikke var nok fordommer mot «trygdemottakere». Jeg skammer meg over å få penger fra Nav, men jeg har ikke noe valg. Noen mennesker tenker at jeg er lat, at jeg driver dank. Noen mennesker mener jeg er «heldig» som slipper jobbe. Mennesker som ikke vet noe som helst om meg og den situasjonen jeg er i. Mennesker som Torstein. Han kjemper hardt, og all ære til han for det, men han kan ikke forvente at alle er like sterke som han. Det blir som på tv-shop; de selger et produkt som hjelper deg gå ned i vekt, og som er så enkelt og effektivt at en 5-barnsmor i full jobb kan si «if I can do it, you can do it! Everyone can do it!». Nei, det er faktisk ikke alle som kan det.

Erna Solberg var også intervjuet i saken. Hun har heldigvis hodet litt mer på rett plass, og vil ikke gå med på at nordmenn er for raske til å uføretrygde seg. «Alle kan ikke være like sterke som Lerhol. Og det må være greit at ikke alle er det. Spørsmålet er hvordan vi kan hjelpe dem tilbake, så de får den selvsikkerheten og motivasjonen de trenger.»