Bare keep on keepin' on?

En liten tanke, bare.

Jeg liker å tro (aka håper intenst) at det er et murhus jeg bygger, og at jeg nå jobber med grunnmuren. Men jeg er ikke sikker. For alt jeg vet kan det liksågodt kan være et skyhøyt, skjørt korthus. Som jeg skrev om i forrige innlegg, føler jeg meg sårbar, hudløs, utrygg. Og her kommer ordet persistence (på norsk; utholdenhet, iherdighet, standhaftighet – de er alle like gode og jeg klarer ikke velge bare et av de!) inn. Jeg har tidligere skrevet om det å være besluttsom i stede for å være avhengig av motivasjon. Besluttsomhet er et sterkt og solid ord. Persistence er i samme gate. Det å uansett faen bare stå på sitt og fortsette. Ikke la noe eller noen pille seg på nesen. Eller forresten, noen eller noe kan bare pille alt de/det vil, men det forandrer ingenting. Man fortsetter som før. Kanskje det er det jeg må holde meg fast i nå. Redselen for at noe skal gå galt får jeg ikke gjort noe med, tror jeg, men jeg være standhaftig. Fortsette som jeg gjør nå, uavhengig av om det er storm eller stille, uavhengig om huset mitt er et murhus eller viser seg å være et kollapsende korthus. Bare fortsett. Keep on keeping on.

Besluttsomhet og iherdighet er i utgangspunktet ikke basert på følelser. De påvirkes ikke av ytre faktorer. Jeg må (forsøke å) stole på at det er nok. Følelsene mine løper løpsk men er det en ting man verken kan eller skal stole på i recovery, er det følelsene.