Bristepunktet VS voksesmerter

Bristepunkt; når det er rett før begeret flyter over, rett før det smeller, rett før alt raser, rett før alt går i stykker, rett før det går galt.

Voksesmerter; når man vokser eller forandrer seg så gjør det vondt, men det kommer noe godt ut av det, man kommer ut sterkere på den andre siden.

Hvordan vet man om man er i en tunnel og om man bare fortsetter så når man åpningen i andre enden, eller om det er en spiral man er i, som man bare graver seg dypere og og hardere ned i gjørmen? For begge deler gjør like vondt, gjør det ikke?

Hvordan vet man om virketrangen man har i kroppen, er uro eller rastløshet? Når man ikke klarer sitte stille, hvordan kan man vite om det er fordi man har energi og tiltakslyst, eller om det er fordi følelsene i hodet er så mange at de renner ut i kroppen og lager ubalanse? For det kan kjennes ganske likt, kan det ikke?

Hvordan kan man vite om trangen til å deaktivere facebook, lukke blogg og fjerne instagram er for å beskytte seg selv, eller for å ødelegge seg selv? Når verden føles helt overveldende og alt man kjenner er at man må vekk, hvordan vet man om det betyr at man trenger en pause eller om det betyr at man ønsker forsvinne?

Når man er frustrert og føler seg håpløs og mislykket i alt man gjør og alt man er, hvordan kan man vite om alt går dårlig eller om det bare føles som alt går dårlig? Hvordan vet man forskjellen?

Når man ikke klarer halvparten av det man ser de rundt seg klarer, fordi man blir så sliten i hodet at man bare vil gråte og får så vondt i kroppen at man blir dårlig, hvordan vet man om løsningen er å pushe seg selv for å bli sterkere, eller om å pushe seg bare gjør vondt verre?

Når man sover flere timer færre enn man har gjort tidligere, hvordan vet man om det er fordi kroppen ikke lengre trenger like mye søvn, eller om det er fordi hodet er for urolig til å finne roen?

Jeg er tom, alt har stoppet opp – er det normalt i den situasjonen jeg er i nå eller er det et tegn på at nå er det like før noe ryker?

«Falling feels like flying, until you hit the ground» er det et uttrykk som sier. Man vet ikke hva det er man egentlig gjør før man eventuelt treffer bakken, brått.

Forandringer er i gjære. Alt står på vent nå, men når høsten kommer så starter ballen å rulle. Forandringer generelt er svært vanskelig for meg, og jeg vet allerede at de som kommer vil bli spesielt vanskelige. Det er helt umulig å forutse hvordan det vil bli eller hvordan jeg vil håndtere det. Akkurat nå får jeg ikke gjort noe som helst med det, annet enn å vente. Vente, mens jeg ser om all denne ventetiden alene kanskje er nok til å felle meg.