Pust inn – pust ut

Ventetiden frem mot innleggelsen ble vel lang, og pga påsken ble det ekstra lenge å vente. Jeg trodde jeg hadde bedt om hjelp i god tid, men det gikk vel fort nedover. På oppfordring fra en klok lege ba jeg derfor om å få være i en av KAD-sengene ved den lokale legevakta. Jeg har vært der svært lite det siste året, for det har vært mye frem og tilbake om psykiatri-pasienter får lov å være der. Jeg var litt usikker, men jeg ble tatt i mot med åpne armer, og fikk være der i fire netter (i stede for max tre, som tidligere var regelen). Det var kjente og kjære sykepleiere som var på jobb og det var godt å se dem igjen. Det ble tid til mange gode prater og varme klemmer. Sykepleierne som jobber der er bare helt fantastiske. Jeg fikk ordentlig pustet ut og slappet av, for første gang på en god stund. Det var dessuten godt å få «øve» på å slippe litt av ansvaret(/kontrollen) og la noen andre ta vare på Frøya. Jeg var selvsagt innom stallen en liten tur hver dag, men så kort at jeg ikke fikk møkket, fylt vann, laget klart høy eller grøt, så det måtte jeg be noen andre gjøre. Og tenkt, det gikk helt fint!

Lørdag før påskeuka ble jeg utskrevet, med en vennlig men bestemt beskjed om at jeg bare måtte ringe dersom det ble for vanskelig. Jeg gråt mens jeg kjørte hjem, av kjærlighet til og takknemlighet for de fantastiske damene som jobber der.

Formen har vært dårlig også fysisk, jeg har mye vondt i rygg og nakke. Derfor planla jeg egentlig ikke å ri, men håpet jeg kanskje fikk tatt meg èn liten tur i løpet av påska, bare en gang før jeg drar liksom. Bare komme meg opp på henne, uten at vi trengte gjøre så mye ut av det. Jeg endte opp med å ri henne èn gang inne i hallen, èn gang barbak i skritt bare utenfor stallen, og hele TRE turer i løpet av påska og helga før påska. Det var utrolig deilig å få det til, og letter litt (mye!) på den dårlige samvittigheten.

 

Skikkelig snøvær! Vi kjenner at vi lever!

Skikkelig påskevær! Vi kjenner virkelig at vi lever ♥

Siste bildene ble tatt på søndag. Frøya er spiss i manken så hun er ikke så god å sitte på uten sal, men det er likevel virkelig noe eget med å ri barbak og kjenne varmen og alle bevegelsene, helt magisk! I dag var omsider dagen for innleggelsen, så nå er jeg mange, mange mil unna Frøya. Det var godt å få noen skikkelig gode opplevelser med henne før jeg dro, selv om det kun er snakk om 14 dager borte fra henne så føles det som en evighet.