Ett (eller to) nivå opp

I fjor sommer fikk jeg prøve meg litt som ridelærer noen timer i løpet av rideleirene. Det hadde jeg egentlig aldri gjort før men når jeg fikk sjansen så ga jeg det et forsøk. Og det var faktisk gøy. Sånn skikkelig-gøy. Sånn DetteVilJegGjøreMerAv-gøy. Og det fikk jeg. Når høsten kom og rideskolen startet opp igjen så fikk jeg faktisk bli ridelærer, faste timer hver uke. Tre timer tirsdager og to timer torsdager.

Til å begynne med så følte jeg meg helt på jordet og fullstendig ukvalifisert. Men underveis, og spesielt i starten, fikk jeg mye back-up og tips fra daglig leder, Marie. Det at hun ga meg tilbudet om å være ridelærer anser jeg som en enorm tillitserklæring. Selv om jeg selv følte at jeg ikke kunne noe, så stolte jeg på at hun så noe i meg som jeg selv ikke så. Det gjorde at jeg turte å ta sats. Heldigvis innså jeg raskt at det ikke var så hokus pokus som jeg hadde sett for meg. Det handler veldig om hva man gjør det til. Jeg er ikke noe stortalent innen ridning, men jeg kan det mest basice, og det er akkurat det barna skal lære. Selv om jeg kanskje ikke har like mye erfaring som de andre, så har jeg ting jeg er god på, og vi har alle forskjellige ting å lære bort. Og Marie påpekte noe viktig; når det kommer til barn så handler det ikke om å lære mest mulig og bli best mulig til å ri; det handler veldig mye om å føle seg trygg og ha det gøy!

Jeg er ikke så teknisk, jeg fokuserer mest på det jeg synes er viktigst, nemlig at man er snill og rettferdig med hesten. At man er tydelig. Jeg har også en del fokus på det mentale, og på den kontakten man har med den hesten man rir. At hesten merker vår energi, at den har egne tanker og følelser, at det er et levende dyr og ikke bare noe man setter seg opp på og styrer til høyre eller venstre. Jeg er nok i overkant nervøs, og har mye fokus på sikkerhet. Dette første året var det ingen elever som falt av en hest på mine timer, og det er jeg veldig fornøyd med. Det er nok riktignok litt tilfeldig også, det er selvsagt ikke slik at man kan unngå fall dersom man bare er nøye nok med sikkerheten; hester er tross alt egne individer som kan skvette eller snuble eller falle.

Fra langtur på et av årets rideleirer  ♥

Jeg kjenner at jeg har kommet langt, fra den første timen hvor jeg knapt klarte heve stemmen og var kjempeusikker på meg selv, til nå hvor jeg uanstrengt står og brøler så alle kan høre det, og føler meg trygg(ere) på hva jeg gjør. Samtidig kjenner jeg på at jeg har enda mye å lære, og at jeg lærer mye underveis. Jeg har vokst enorm på det ansvaret. Og jeg er jo en som like å planlegge og ha kontroll og oversikt. Timene har jeg planlagt lang vei i forkant, og har laget et eget, grundig opplegg for hver teoritime jeg har hatt. Jeg tror jeg har brukt mer tid på å planlegge teori-timene, enn jeg har brukt på selve timene. Jeg har jo være mye i stallen disse årene jeg har vært der, men jeg har aldri vært «sjefen», aldri vært alene om ansvaret på den måten jeg nå har vært.

Det har vært både oppturer og nedturer. Jeg har blitt bedre på å kjenne mine grenser, og det å sette grenser. Etter jul måtte jeg innse at det ble litt for mange timer, og heldigvis var det ei som var villig til å ta over to av mine fem ukentlige timer. Det føltes som et nederlag der og da, men jeg er glad det ble sånn, og jeg føler jeg har mer å gi på de timene jeg har igjen. Da jeg startet som ridelærer husker jeg spesielt godt at Marie sa at det var viktig at jeg dro hjem og fikk noen timer hvile før rideskolen startet på ettermiddagene, fordi det var ganske krevende å ha ridetimer selv om man liksom bare står der. Det stemte på en prikk, og jeg er glad jeg var litt forberedt på det.

Jeg tenker at alle barn trenger å ha trygge voksne rundt seg, og jeg forsøker å være en trygg voksen for de elevene jeg har, de timene i løpet av den uka. Det er en oppgave jeg tar på meg med det største alvoret. Dette er noe jeg bruker mye tid og energi på, jeg gjør det helhjertet. Jeg forsøker å bli kjent med og engasjere meg i hver enkelt elev. Jeg tenker at hvert barn er forskjellig, og har forskjellige «nøkler», dvs hva som fungerer for de og hva de responderer på. Noens nøkler er enkle å finne, andre må man jobbe litt for. Jeg har hatt elevene mine ett år nå, og jeg ser at noe har skjedd dette året. Det er jammen meg gøy! Deres glede og mestring blir min glede og mestring, og det er bare helt nydelig å få være med på!