torsdag 23. februar 2012

Sult

Jeg kom over noen utrolig intressante artikler om sult, skrevet av den svenske legen Gisela van der Ster, oversatt til norsk av bloggeren Night. Klikk på overskriftene for å lese hele teksten. Anbefales!

Den sultende kroppen
Om hvordan sult og underernæring påvirker kroppen, enten man er undervektig, overvektig eller normalvektig. Her står en lang liste over synlige og "usynlig" symptomer på næringsbrist. Mange spiseforstyrrede sliter med mange rare symtomer men ser ikke sammenheng mellom de og det lave/fraværende matinntaket. De klager over en "fucka" kropp, men kroppen, stakkars, den prøver jo bare å si fra om at noe er galt. Noe som virkelig var en tankevekker for meg, var dette med søvnen. De fleste som har anoreksi sliter med søvnen; det er vanskelig å sovne og man våkner lett. Noe som for meg alltid har vært ekstremt ulogisk, når man sulter seg blir man jo slapp og sliten, og burde dermed være trettere og sove mer enn vanlig! Men greia er at kroppen "vekker" oss, fordi den er underernært og sulten, og prøver minne oss på å spise!
...den totale løsningen på symptomene i listen er at man kan anvende mat som medisin.
Resultatet av sult 
Om tankene som til stadighet kverner om mat, og gir liten plass til andre ting, noe som har å gjøre med overlevelsesinnstinktet. "Det spiller ingen rolle om sulten varer i en eller flere dager, eller om man sulter frivillig eller ufrivillig. Kroppen forsøker likevel hele tiden å gjennomrette balansen, hvilket i første omgang merkes ved at tankene stadig kretser omkring mat."
Om humøret som blir ustabilt, og vanskeligheter med å ta selv de letteste beslutninger. En ting jeg kjente meg spessielt godt igjen i, var at man ofte mister kontakt med sin humor. Jeg kan jo tulle og tøyse, men merker at jeg ikke har den humoren som mine nærmeste er vant til at jeg har. Foreldrene mine pleier ofte tulle med meg, med ting som jeg før kunne le av, men som jeg for tiden overhode ikke ser humoren i, og faktisk blir så irritert av at beina nesten gir etter under meg.
Og selvsagt dette med tvangstanker, som kommer nærmest automatisk når man sulter seg.
...jeg vet også at stemmene, monstrene og tvangstankene ikke tåler mat og at de forsvinner når man går opp i vekt.
Resultat av sult på lengre sikt
Sult over lengre tid gjør hjernen enda "sløvere", tankene enda mer rigide og tvangen enda verre. Så jo lengre man holder på, jo vanskeligere blir det å bryte sulten. Men sjansen for å få varig mèn er svært liten, og man vil helt og holdent kunne bli "seg selv" igjen når kroppen er frisk og man er fri fra spiseforstyrrelsen.

3 kommentarer:

  1. :) Fint at du sprer det videre. Mye tankevekkende, og så absolutt gode grunner til å kjempe for å bli frisk!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja.. Håper så mange som mulig får lest det, og klarer ta det til seg!

      Slett
  2. Interessant lesning... Som "Night" sier. Veldig tankevekkende.

    SvarSlett