Å vokse inn i klær, ikke ut av dem

For litt over et år siden skrev jeg innlegget «Å forholde seg til klesstørrelser – eller ikke», om det å vokse ut av klærne sine når man er i recovery og begynner å få kroppen sin tilbake igjen. Selv har jeg ikke det problemet, for etter at jeg i 2010 nådde min sunneste og høyeste vekt, har jeg kun kjøpt klær i den størrelsen jeg brukte da. Den størrelsen det er meningen jeg skal ha. Å kjøpe klær som passer en mindre kropp enn det er bare upraktisk og triggende. Rundt årskiftet 2013/2014 var jeg omtrent 25 kilo lettere enn i 2010, og det var frustrerende å ikke ha et eneste plagg som passet. Jeg motsto likevel fristelsen til å kjøpe plagg som passet, og dermed også få vite hvilken størrelse jeg faktisk var i stand til å presse den døende kroppen min inn i. Det er mye bedre å vokse inn i klærne sine, enn ut av dem!

For en måneds tid siden måtte jeg til min gru erkjenner at en av mine favoritt-bukser, en tøy-bukse fra Stormberg, begynte å bli strammere rundt hoftene enn det som komfortabelt var. Jeg kjøpte den da jeg var undervektig, men i den størrelsen jeg brukte i 2010, så det ga ingen mening at den skulle bli (for) trang. Etter å ha gått «et par» runder med meg selv bestemte jeg meg for å ikke lage noen stor sak av det, og i stede bare bestille en ny bukse, i en størrelse større. Det var jo kun snakk om èn bukse, og i denne sammenheng komfort er viktigere enn «prinsipp». Man skal kjøpe klær som passe kroppen sin, det er ikke meningen at man skal presse kroppen sin i en bestemt størrelse. Det er tross alt derfor det finnes så stort utvalg av størrelser!

Til min store lettelse oppdaget jeg at det under produktinformasjon at dette var en bukse som var litt små i størrelsene, og det stod at man burde gå opp en størrelse. Med andre ord var det en falsk alarm, men det visste jeg jo ikke før etter at jeg hadde taklet den, og jeg håndterte den faktisk bra.

Jeg har ikke gått opp alle de 25 kiloene, men jeg har fått tilbake den del av dem og kan konstantere at klærne mine begynner å passer meg. Det er ikke alltid det er så lett det heller, jeg har blitt vant til å leve med store, vide klær, likevel er det absolutt overkommelig. Jeg har jo brukt en del av klærne, men ikke alle, fordi de var for store på en «rett og slett for stor» måte og ikke en «baggy» måte.

Nå har jeg omtrent fått et helt ny klesskap. Eventuelt fått tilbake klesskapet mitt. Jeg kler klærne mine, både fysisk og psykisk. Psykisk i den forstand at jeg kan se meg selv i speilet uten at tusen negative tanker automatisk avspilles i hodet mitt. Det føles greit å vise frem figuren min med klær som er stram på de rette plassene. Undervekt og underernæring fucker med hodet og det er faktisk som regel sånn at jo tynnere man er, jo tykkere føler man seg. Godt ernært + sunnere vekt = ganske allreit.