«You look healthy»

For de fleste som har en spiseforstyrrelse, er «du ser bra ut» (eller tilsvarende) noe av det verste og tøffeste man får høre. Selv om det er ment som et kompliment, kjennes det ut som en knyttneve i magen. Det siste man ønsker er at noen skal se hvordan man ser ut, betrakte, vurdere, gjøre seg opp en mening om utseende som absolutt må verbaliseres. Spesielt siden i sommer har jeg jobbet mye med å takle slike kommentarer. En ting som jeg synes har hjulpet, er at jeg ganske enkelt har sagt «i lige så!» hver gang jeg har følt meg utilpass av at noen har sagt at jeg ser bra ut. Det har liksom ufarliggjort hele situasjonen.

Det kan være litt vanskelig å tolke akkurat hva den andre personen mener. Har man vært veldig synlig syk, så kan det selvsagt være vedkommende sikter til det fysiske utseende, men det er som regel snakk om så MYE mer. Vektoppgang og den fysiske forandringen er kun en liten del av recovery. Selv om resten av tingene skjer inni hodet, så vises også det svært tydelig på utsiden også.

Det finnes selvsagt unntak. Noen ganger er folk bare helt på jordet og sier det de tror man vil høre. Jeg husker særledes godt en episode i januar. Jeg var da på det fysisk og psykisk dårligste jeg noen gang har vært, og en bekjent kom bort til meg på butikken og entusiastisk utbrøt «så frisk du ser ut!». Det var enormt triggende, utrolig forvirrende og helt uutholdelig vondt.

Fortsatt har jeg mange ting jeg sliter med, men at mat og spising går såpass mye bedre utgjør naturlig nok en betydelig forskjell. Jeg får ikke lengre spasmer i mellomgulvet og hjernebarken når noen forteller meg at jeg ser bra ut. Selv om jeg fortsatt som regel sier i lige så. Nå føler jeg faktisk at jeg «look the part», både fysisk og mentalt. Og det er vel «mentalt» som er stikkordet. Jeg kom over følgende tekst, som er både vakker, viktig og godt beskrivende;

«You look healthy. And by that I don’t mean you look fat. I mean your face isn’t grey any more, the circles under your eyes aren’t so dark. Your lips aren’t cracked and dry and your hair isn’t thinning and brittle. I mean you seem more focused when I talk to you, You actually look at me and listen rather than being so unable to stay still or think about anything other than your illness that your eyes dart around the room and you nod manically the whole time I’m speaking. You seem calmer, stiller, quieter. You’re easier to have a joke with and you take things on board much more than you used to. I mean you laugh now, you’re less serious. There’s life about you, it’s in your eyes and your smile, it’s in the way you speak and even in the way you go about your daily tasks. You look healthy. You look happy. It really, really suits you.»