De «små» tingene...

De siste månedene har vært vanskelige, og jeg har ikke fått den pustepausen som den magiske måneden desember vanligvis gir meg. Men selv om det er en tøff periode, har det vært mange gode «små» stunder og øyeblikk.

I flere år har jeg brukt mesteparten av tiden min på å sitte i ro og visne vekk. Disse siste elleve månedene har jeg brukt mesteparten av tiden min på å sitte i ro og spise. Mye og ofte. Og lagt på meg rundt tjue kilo. All fornuft skulle tilsi at jeg nå er utrent og slapp og dvask. Til min store forbauselse er jeg ikke det.

Jeg har stolt på at lite aktivitet og mye hviling er det man trenger i recovery, for å reparere innvendige skader og bygge opp kroppen. Og kroppen min har bygd seg godt opp så langt! Nå i jula har jeg mer eller mindre hoppet rett inn i aktiviteter som juletrehenting i bratt terreng, gåturer, aking og leking og løping i snøen – og kroppen min har vært helt pålitelig! Jeg har ikke gått tom for energi, jeg har ikke vært redd for at beina ikke ville bære meg, jeg har generelt sett ikke følt at kroppen har holdt meg tilbake. Og etter at jeg kommet inn igjen har jeg ikke vært så sliten at jeg har vært utmattet i flere dager etterpå. At det nå ikke er slik lengre har føltes som en selvfølge, det var ikke før i etterkant at jeg kom på at det pleide være annerledes.

Det beste av alt var kanskje at jeg var ute, UTEN å følge med på klokken for å se hvor lenge jeg var «aktiv», eller manisk være i bevegelse konstant. Jeg tenkte overhode ikke i de baner. Mitt eneste fokus var lek og moro og de jeg var ute sammen med. I dette øyeblikk, her og nå. Kos og glede og latter.

Jeg har fortsatt mange ting jeg styrer unna/ikke tør spise. Derfor spiste vi for eksempel lavkarbo belgiske vafler til frokost på julaften, og jeg fikk sukkerfritt godteri i julestrømpen min. Men hva så? Det la overhode ingen demping på stemningen. Selv om sukkerfritt og lavkarbo kanskje ikke smaker nøyaktig det samme som the real deal, betyr det ikke at smaken er dårligere. Vi koste oss sammen og savnet ingenting. Fokus på mulighetene, ikke begrensningene.

De såkalte «små tingene», de er langt fra små.