Jeg
vet ikke hva det er som gjør det. Kanskje har det ingen grunn, det
bare svinger, uavhengig av vær, vind og omgivelser. Akkurat nå
svinger det litt nedover. Alt er vanskeligere. Alt som skjer rundt
meg går så veldig inn på meg. Alt som blir sagt legger jeg verst
mulig mening i, og tar det til meg, inn i hjertet mitt. Alle små
feil jeg gjør, blir store katastrofer. Jeg trenger hele tiden
bekreftelse, men det lar seg ikke gjøre og det føles uutholdelig.
Hele tiden føler jeg at jeg har gjort noe galt eller dumt. Og jeg
hater meg selv intenst.
Gråten
ligger klar på lur, foræderske tårer ligger klar i øyenkroken i
helt uskyldige situasjoner. Når jeg sitter hjemme på kveldene kan
jeg plutselig begynne å gråte så jeg hulker, uten noe åpenbar
trigger. Jeg gjør ting som vanligvis gjør meg glad, men
oppdager gang på gang (men heldigvis ikke hver gang) at det
ikke lengre gjør meg godt. De fine øyeblikkene jeg finner
innimellom er det som holder meg gående, som en rolig stund i
stallen eller en latterfylt tur i klatreveggen. Små pusterom, når
alt ellers føles kvelende.
Jeg
vet at det verste jeg kan gjøre er å isolere meg, selv om det føles
som det er akkurat det jeg må gjøre, for å beskytte hjertet og
sjelen fra å bli sønderknust av alle inntrykkene. Ukens faste
avtaler og planer må holdes, som vanlig. Selv om det føles
meningsløst, er det det viktigste jeg gjør. Det er litt godt også;
å slippe å ha valg, å bare ha en plan jeg skal følge. Å sette på
autopiloten er til stor nytte. Den gjør en god jobb. Jeg vet ikke
hva annet jeg kan gjøre. Dette vel går over, denne gangen også.
Sikkert. Før eller siden. Tror jeg?
Det du skriver gir sånn resonnans hos meg. Jeg kjenner meg så igjen. Dette med å ha nervene utenpå seg selv og følelsene faretrurende nære til enhver tid. Det med at verden kommer så tett på; alle inntrykkene blir overveldende; det blir bare for mye. Og samtidig det du skriver om at det å isolere seg, bare gjør det verre. Jeg kjenner meg så igjen. Tusen takk for at du skriver. Jeg har fulgt med på bloggen din i flere år, og elsker hvor ærlig du er her inne. Jeg regner med at det er ting du holder unna bloggen også så klart, - jeg vet i alle fall at jeg gjør det i min blogg, selv om jeg sjelden er så ærlig som når jeg skriver. Tusen takk for at du er du <3
SvarSlettTakk for en fin kommentar, kjære deg <3 Jeg synes ærlighet og åpenhet er viktig, og velger å være det selv, men passer på å holde det personlig uten at det blir privat :)
Slett