Ingen mållinje

Behandlingen og tiltakene som settes i gang og tilrettelegges i forhold til min aspergers er kanskje vanskelig å forstå. Eller, ikke nødvendigvis vanskelig å forstå men kanskje vanskelig å skjønne hva som er så «spesielt» med det. Jeg trenger trygghet, rutiner, stabilitet, forutsigbarhet og rammer – men det gjør vi jo alle (i større eller mindre grad). Så hva er det som er annerledes? Den største forskjellen er kanskje at vi ikke har noen mållinje. Med selvskading er målet at man ikke lengre skal skade seg, og heller ikke lengre føle trangt til eller behov for å gjøre det. Med spising er målet at man skal ha en normal vekt, spise når man er sulten og stoppe når man er mett, ha et ok forhold til kroppen sin og ikke ha behov for å bruke mat til å regulere vanskelige følelser. Aspergers er ikke noe man kan bli frisk fra. Man lærer seg å leve med det. Ikke at det er noen grunn til å se mørkt på det, altså, for selv om man gjennom hele livet vil møte på (ekstra) utfordringer, så kan flere av trekkene ved denne diagnosen være en styrke og en fordel.

«Aspie» - engelsk (positivt) slanguttrykk for en med aspergers.

Det er et fint uttrykk som sier at «Happiness is a journey, not a destination», og samme tanken gjelder her også. Vi har ikke et mål om at jeg skal bli frisk og få et lykkelig og normalt liv. Meningen er at jeg hele tiden skal ha det så bra som jeg etter forholdene kan ha det. Ikke bare denne kommende uken, eller det kommende året, men resten av livet. Forhåpentligvis vil ikke ting som selvskading og spiseproblemer være en del av hverdagen resten av livet mitt. Når de symptomene tar mindre fokus vil det frigi tid og energi som kan fokuseres på en hverdag som.. vel, jeg vet ikke enda hvordan den vil se ut eller hva den vil inneholde. Akkurat det stresser jeg ikke med, for en ting er hvertfall sikkert; uansett hvordan det blir, er det nødt til å være bedre enn det er nå! Utfordringene vil det alltid være, på forskjellige måter og forskjellige områder, men med en sterkere kropp og en godt ernært hjerne vil jeg være bedre rustet til å takle det.