Øyeblikk som dette #8 (stolt)

Når vi møter andre hunder, og de hundene bjeffer av full hals mens Roxy ser dumt på de, eller de andre hundene drar så hardt i lenken at de nesten kveler seg selv, mens Roxy går (relativt) pent ved siden av meg, da er jeg så stolt. Hun er sånn en flott hund. Så veldig fint. Lille bamsen med rosa tunge. Brune, uttrykksfulle øyne. Sort pels med en del grå hår godt spredd, ikke et aldringstegn men bare noe hun har hatt hele livet. 20 kilo kjærlighet. Eller hvertfall 15 av de 20. Det er litt trass der. Hun er lydig altså, men kan ha litt lang reaksjonstid, som mamma så fint sier det. Men uansett er det mest kjærlighet.

Bilder fra en annen tur tidligere i år

Idag er vi på tur sammen med en annen person, en som aldri har møtt Roxy før. Hun synes at Roxy er veldig fin. Det har hun helt rett i. Hun er imponert av at Roxy holder seg helt i nærheten av oss selv om hun går løs. Når jeg sier stopp, så stopper Roxy. Når jeg sier kom, kommer Roxy. Noen ganger lurer jeg nesten på om Roxy er ekstra lydig når andre er tilstede, som for å vise seg frem. Vi møter en annen hund. Det er ikke lenge siden Roxy ble angrepet av en annen hund, så jeg tar henne i bånd (kanskje mest for min egen del) når vi får øye på den. Denne andre hunden er grei, de får snuse på hverandre og Roxy slenger seg rett ned foran den, forkroppen ned og rumpa i været - "leke?!?", hvorpå den andre hunden bekrefter. Vi slipper dem løs og de springer i rundt og rundt og rundt i ring, mens vi tobente bare blir stående og le. Når vi skal gå videre så følger Roxy umiddelbart med oss, uten å se seg tilbake. Hun vet hvem «flokken» sin er og hun er trofast mot den.

Jeg viser hvilke triks Roxy kan, og Roxy er så ivrig etter å få godbiten at hun gjør alle triksene før jeg har sagt de forskjellige kommandoene. Turfølget vårt sier at Roxy er en ordentlig flott turkompis. I øyeblikk som dette er jeg så stolt at jeg nesten sprekker. Fantastiske lille hunde-loffen min. My pride and joy. De første årene med henne var tøffe, hun var en real hyene, men all slit, tid og energi vi har lagt ned (vi = foreldrene mine, men jeg stjeler gjerne litt av æren) har utvilsom lønnet seg. Hun er den perfekte lille firbente bestevenn.