Det endelig tid til en liten tur. Jeg
trodde hesten skulle bli leid, slik som før, men til min overraskelse
får hesten bitt i munnen og jeg får tøylene i hendene. M går
sammen med oss, men det er jeg som rir. Riktignok er hesten av den
bedagelige sorten, godt mulig den mest bedagelige hesten som finnes.
Hun bryr seg verken om biler eller mennesker eller hunder eller noe,
og hun har overhode ikke hastverk, uansett hva det er hun skal.
Dessuten er hun en skikkelig «mammadalt» som trofast følger etter
M, hakk i hæl (bokstavelig talt). Jeg trenger egentlig ikke gjøre noe som helst, jeg bare sitter der, men jeg rir. Det
er fint vær, passe varmt med en mild bris, trygge M går rett foran oss med en lykkelig valp i
bånd. Jeg har tøylene i mine egne hender, JEG rir, og jeg er lykkelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar