Flyktningestrømmen skremmer meg

Vi er heldige som er født i dette vakre og rike lille landet. Her har vi gratis legehjelp og gratis skolegang. Vi er trygge her. Vi har ytringsfrihet og den misbrukes så til de grader. Folk tror den strekker seg lengre enn den egentlig gjør og kommer med drapstrusler og hat. Nylig skrev dagbladet om en mann som ble siktet for en «hatefull ytring» på facebook. Han hadde kommentert i en sak som omhandlet flyktningene som ikke ville gå av bussen i Sverige. «Spreng bussen» var hans forslag, etterfulgt av emojis i form av sint fjes, bomber og ølkrus. Jeg håper det får flere til å tenke seg om hva de skriver. Men det er dessverre ikke nok at de bare lar være å dele det de mener. Det er ikke nok at slike tanker bare blir stengt inne – de må forandres.

Folk stoler blindt på alt de leser på facebook og i aviser, alt som bekrefter deres negative (og kanskje rasistiske) oppfatninger av innvandring og utlendinger låser de kjevene rundt. Nylig hisset folk seg opp over at innvandrere får 31.000 kroner i måneden, og i stede for å sjekke at det stemte ble det slukt rått og delt vilt. Det stemte naturligvis ikke, fakta i saken var at det heller var nærmere 31.000 i ÅRET. Ukritisk deles det for alle vinder. Igjen og igjen ser vi det, på facebook og i kommentarfelt, og media hjelper til så godt de kan med å dra frem enkeltsaker hvor noen har oppført seg på en usympatisk måte (har vi glemt at alle saker har minst to sider?), og fremstiller det som om bakgrunnen for det som har skjedd/blitt sagt/er gjort utelukkende er på grunn av at de er innvandrere. Utakknemlige, voldelige og/eller respektløse «lykkejegere». Det er ikke representativt for alle flyktningene som nå kommer til landet vårt (og våre naboland). For en stund siden ble en kvinne knivstukket her i Lofoten, gjerningsmannen var utlending. Hvem hun var eller han var eller hvor han kom fra eller deres relasjon var uten betydning, poenget var at han var utlending og kommentarene strømmet på; «nå er det kommet hit også!», «er det sånn det skal bli?».

Jeg satte på med noen for en stund siden. Jeg i baksetet, og hørte på de to godt voksne menneskene i forsetet snakke sammen. Om flyktninger. De begynte begge to med å være veldig politisk korrekte, kanskje usikker på hvilket ståsted den andre hadde, så de brukte litt tid på å føle hverandre ut. Til å begynne med var de skjønt enige om at vi skal ta i mot flyktningene som kommer. Gi dem husrom og varm mat. Snakket varmt om en lokal mann som låner ut rorbuene sine til flyktninger som kommer. Men de roter jo veldig mye, disse flyktningene. De to i forsetet regnet med at når flyktningene flyttet derfra, så måtte han renovere alle rorbuene. Ja, for de kom nok til å drive med hærverk, disse flyktningene. Det hadde de både lest om i avisa og sett bilder av på nett. Roter og ødelegger gjør de, disse som er på flukt. Det er merkelig at de er så utakknemlig! Stemningen i bilen var brått blitt en annen.

En av mine facebook-venner delte for en stund siden (før dette i Syria skjedde) en «nyhetssak» om den mørkhudede svenske bloggeren som mente at hudfarget plaster var rasistisk. Det var altså snakk om EN blogger som laga en big deal ut av ingenting, sannsynligvis kun for å få oppmerksomhet. Og det funket, saken spredte seg, men folk klarte ikke se at dette kom fra en person, og de oppførte seg som om det var en seriøs klage fra alle nordens nye landsmenn. Jeg tror mange fikk utløp for frustrasjon som hadde bygd seg opp lenge, for reaksjonene jeg så stod ikke i stil med den faktiske saken. Fra en venn av min venn kom det kontant «gaffateip igjen kjeften deres og send de tilbake der de kom fra om de skal være så jævlig misfornøyd med ALT». Hadde noen av mine venner kommet med et slikt utsagt, vel, da hadde vi ikke vært venner lengre.

Mange mener at Norge først og fremst bør ta vare på sine egne; de som lever under fattigdomsgrensa (for det er nok av etniske norske som gjør det) og gamle som må bo flere på samme rom på sykehjemmet eller kanskje ikke får plass en gang. Men er det virkelig slik at det ene går på bekostning av det andre? Det er ikke slik at penger som kunne vært brukt på Norges besteforeldre blir «brukt opp» på flyktningene. Hvorfor ikke heller klage på feks det absurde i at vi bygger flotte bygninger og kunstverk til mange, mange milliarder kroner. Det skal være estetisk vakker og helst iøyefallende og skille seg ut og gjerne vinne arkitekt-priser. Pris er kanskje en tema i utgangspunktet, men budsjettet sprenges etterhvert og det koster gjerne både millioner og milliarder kroner mer enn hva planen var. La oss snakke om feks opraen. Prislappen var på 2.8 milliarder. Fem år senere ble det anslått at det ville ha kostet 3.7 milliarder innen det stod ferdig, 900 millioner mer enn planlagt. 4.1 milliarder ble den endelige summen, da bygget stod ferdig i 2008.

4.1 milliarder? Det er da ingen sum sier du, etter å ha lest at 200.000 syriske flyktninger vil koste Norge 430 milliarder kroner! Kanskje har du da ikke fått med deg at det er den summen av de neste 86 årene til sammen. Og her snakker vi om mennesker. Potensielle (reelle) ressurser. Det er et stort problem at mange ikke blir integrerte i samfunnet, men det er noe det er vanskelig for dem å gjøre på egenhånd, så la oss gjøre vårt for å hjelpe dem med det. Det er et storm tema at de som kommer ikke nødvendigvis er fattige. Men det er da andre ting enn penger vi kan gi dem. La oss gi dem en sjanse! La oss ta i mot de med åpne armer og varme smil. La oss bli kjent med dem. De er mennesker. Akkurat som oss. De bare er født en annen plass.

Så ja, denne «flyktningestrømmen» skremmer meg, ikke på grunn av flyktningene, men på grunn av oppførselen og holdningene til mine medborgere. Mange påstår hardnakket at de ikke er rasister (gjerne i form av «...jeg er ikke rasist, altså :)» eller «jeg er ikke rasist, men....») og det stemmer kanskje, men ved å spre hatefulle saker og krisemaksimerende nyheter så bidrar man til fremmedfrykten og det er jammen meg ikke så mye bedre. Fy faen så stygge og motbydelige folk kan være, kanskje er noen av dem bare tankeløse og lar seg rive med av massehysteriet, «tilgi dem for de vet ikke hva de gjør» sies det men det stemmer ikke, den unnskyldningen er rett og slett ikke god nok. Det er vårt ansvar å «vite hva vi gjør». Leser vi noe bør vi være sikker på at det stemmer før vi gjør noe mer. Et lite google-søk er som regel alt som trenges. Noen ganger holder det faktisk til og med å bare tenke seg om.