Den gang...
Frøya ♥
Joda, jeg sover om nettene, dog noen netter er dårlige. Jeg trenger små hvite piller for å slå meg litt ut innimellom, men det begynner å bli flere år siden jeg hadde som vane å bli sittende oppe i det mørkeste mørke til klokken var nærmere dag enn natt, fordi jeg trengte være så hinsides trett når hodet traff puta at hjernen ikke hadde kapasitet til å se for seg alle mulige katastrofetanker og potensielle angsttriggende situasjoner.
Det er noe over to år siden jeg innså at jeg var veldig veldig nærme å få til det "kunststykke" å sulte meg selv i hjel, og etter litt betenkningstid bestemte jeg meg for at jeg heller ville leve. Så jeg lever. Med skuffer og skap som stadig vekk trenger påfyll av mat. Og takket være et stabilt matinntak og en sunn vektøkning har jeg vært i stand til å finne det som gjør at livet er verdt å leve.
Jeg befinner meg på et sted jeg egentlig aldri noen gang trodde jeg skulle befinne meg; på tross av mange tøffe tak og stormer som herjer nådesløs innimellom, lever jeg i et liv som jeg elsker og som jeg ønsker å leve.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar