Å hate seg selv

Denne teksten skrev jeg nå i vår/starten av sommeren, men har ikke kunnet dele det før nå.

Jeg er sliten og selvhatet blomstrer for fullt. 

Alle ordene mine, alle tankene mine, alle følelsene mine, alt jeg sier alt jeg gjør alt jeg er – det gjør meg kvalm. Det er motbydelig og jeg hater det. Hater meg. 

Jeg tenker på alt som har gått galt, alt som nesten har gått galt, alt som hadde kunnet gå galt, alt som kan gå galt, alt som kan komme til å gå galt. Og alt er min skyld, uansett hva det er, og selvhatet vokser i takt med alle nye ting jeg kommer på. 

Jeg hater at jeg ikke er i stand til å gjøre like mye som alle andre klarer. At jeg kan gjøre halvparten så mye som alle andre men ende opp med å bli dobbelt så sliten i kropp og hode. Hater at jeg stadig vekk må unnskylde meg selv med at jeg er sliten eller har vondt. Alle andre blir jo også sliten. Mange andre sliter jo også med sine fysiske plager og smerter. Det er bare jeg som går rundt å syter og syter. Jeg må lære meg å holde mer kjeft, men det er ikke godt nok for jeg burde startet med det tidligere.

Hater alle som er glade i meg, fordi de binder meg til livet, tvinger meg til å leve dette livet jeg ikke holder ut. Å hate menneskene jeg har rundt meg gjør meg til en grusom og forferdelig person. Det blir en ond sirkel og en utømmelig næringskilde til selvhatet.

Jeg hater at alt er en evig runddans. Ingenting nytt skjer. Det er det samme igjen og igjen og igjen. Rundt og rundt og rundt det går.

Hold kjeft og bare svelg alt unna. Ingenting lindrer, alt gjør det bare verre. Jeg taper uansett.

Noen har sagt til meg at det er ikke farlig å hate seg selv, at "det er ok", men det stemmer ikke. Å hate seg selv er kanskje det verste man kan gjøre mot seg selv. Man ødelegger seg selv fra innsiden. Man fyller seg selv med gift. Ikke nok til at man dør, men nok til at man lider, voldsomt. I likhet med alt annet, svinger også selvhatet. Heldigvis. Selv om jeg enda føler meg jævlig og har dårlig samvittighet over bare det at jeg er til, så har dette intense selvhatet roet seg betraktelig.