"Hvor har jeg deg fra?"

Jeg var ute en kveld. Det er svært sjeldent at jeg drar «på byen», men den kvelden gjorde jeg det. Å drikke alkohol og være sammen med mange forskjellige mennesker er et sjansespill, akkurat denne kvelden går det bra, stemningen og humøret er stabilt på topp. Vi setter oss sammen med noen de jeg er der med kjenner. Det er ingen jeg kjenner, men noen vet jeg hvem er, og det er èn som ser veldig kjent ut. Veldig kjent. Blikkene våre møtes, han smiler til meg og jeg smiler tilbake. Jeg blir fylt av gode assosiasjoner, lurer enda mer på hvem i alle dager han er, og hvor i alle dager jeg har møtt han før! Kunne det vært i en bursdag jeg var i i fjor høst? Der var det mange jeg ikke kjente, kanskje var han en av dem? Jeg vurdere å flytte meg bort til han for å spørre, men gjør det ikke, heldigvis, for plutselig husker jeg hvor jeg har han fra. Legevakta. Han har sydd meg, to-tre ganger, for et par år siden må det ha vært, han var turnus-lege den gangen. Han var ordentlig snill og tålmodig med meg, en av de hyggeligste jeg har møtt på. Jeg lurer på om han husker meg.

Det har skjedd før; jeg har blant annet møtt en sykepleier i stallen, og opptil flere leger i klatreveggen. Noen kjenner jeg umiddelbart igjen, andre har jeg brukt litt tid på å plassere. Jeg lurer alltid på om de husker meg. Jeg både håper og håper ikke det. Håper ikke, fordi det er så rart, kleint, når jeg skader meg er jeg så utrolig sårbar og hudløs, på mitt mest sårbare, det er rart å i en helt annen setting skulle møte på mennesker som har sett meg slik. Håper, fordi jeg vil de skal vite at jeg er mer enn smerte, blod, tårer og blå tråd. Jeg lurer på hva de tenker om meg, hva slags inntrykk av meg de sitter igjen med, etter å ha sett meg på mitt aller verste.

Vi bor i et relativt lite samfunn på en liten øy i havet, så sjansen for å møte på en eller annen jeg har møtt i helsevesenet er stor. Det kan være vanskelig å plutselig treffe noen på butikken en torsdags ettermiddag, det kan vekke vonde følelser, bringe tilbake vonde minner, snu humøret fra bra til dårlig. Men ikke i kveld. Akkurat nå er vi bare to mennesker, jeg og han. Jeg er i godt humør.  Jeg er meg selv.