For en mer overkommelig hverdag

Etter at jeg fikk asperger-diagnosen og fikk satt meg inn i hva det vil si, og etterhvert forstått hva i meg som «er» asperger, har jeg lært meg noen knep og triks som gjør hverdagen min mer overkommelig.

En av de aller viktigste strategiene er å forteller meg selv at ting ikke nødvendigvis går som jeg forventer/planlegger. Det er noe jeg alltid har hatt slitt med, at når jeg har planlagt noe, eller forventer at noe skal skje til en spesiell tid eller på en spesiell måte, så MÅ det bli sånn. I perioder hvor jeg fysisk og mentalt er nogenlunde stabil er jeg i stand til å takle det, men som oftest er det forferdelig vanskelig å håndtere en slik situasjon. Jeg forsvinner inn i en slags vakuum (samtidig som alle mulige følelser raser inni meg). Det kjennes ut som alt som skal skje resten av dagen/uken/måneden/året/livet blir tilintetgjort, selv om endringen i akkurat den planen ikke har noen som helst sammenheng med resten av dagen/uken/osv. Verden min stopper opp, det låser seg for meg, jeg faller i stykker.

At jeg minner meg selv på at alt ikke alltid går som forventet, gjør at jeg har en del færre meltdowns. Det skjer likevel innimellom, men jeg har en effektiv strategi da også. Noe jeg har skrevet om mange ganger før her på bloggen; nemlig at jeg bare må puste, holde ut, og vente på at de sterkeste følelsene skal roe seg ned (for det gjør de!). Det skjer fortsatt at jeg takler ting dårlig – men å takle noe dårlig er tross alt hakket bedre enn å ikke takle det, aka «verdens undergang».

Jeg har forøvrig skrevet en del om lignende ting før også, ikke bare å forhold til aspergersen men lure strategier generelt for et mer overkommelig liv. Alle de innleggene er merket med «strategi».