Juli.
Jeg er på sommerleir og har møtt mange mennesker. Det er jo ofte at
man får kontakt med andre mennesker, men noen ganger er det på en
annen måte. Noen ganger møter man et menneske man føler at det liksom klaffer med. Et menneske man skaper en relativt umiddelbar kontakt
med. Ikke bare menneske-til-menneske, men hjerte-til-hjerte. Kanskje fordi man kjenner igjen noe av seg selv i den andre. Jeg tror jeg er et av de menneskene som har lett for å åpne hjertet mitt for andre, på godt og vondt.
Å
skilles etter et slikt hjertemøte gjør fryktelig vondt, helt på
grensen til det uutholdelige. I morgen er hjemreise, dette er siste
natten. Jeg ligger og gråter i sengen som har vært min denne
siste uken. I øyeblikk som dette kjennes det ut som hjertet mitt skal knuses i tusen
biter, men smerten til tross; den
kontakten som noen ganger oppstår mellom to hjerter er noe av det
vakreste som finnes her i verden. Jeg ville ikke vært den foruten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar