Det
er en hvit, kald og vakker dag. Jeg og mamma er på kjøretur. Vi
stopper på en lokal liten butikk langt oppi bygda. Jeg finner en
pose riskaker med smak, av typen jeg omtrent levde på for noen år
siden.
Mamma spør om jeg vil ha en pose. Jeg leser på baksiden, og
konstaterer at det er 125 kalorier i en pose. «Det er jo ikke så
mye...» sier mamma forsiktig. Avventende. Klar over at temaet "kalorier" er et minefelt. «Nei» svarer jeg oppgitt, «det er
jo helt håpløst lite!».
Det tar noen sekunder før mamma skjønner
hva jeg har sagt. Så bryter hun ut i en latter. Med overraskelse, lettelse og glede i stemmen sier hun «åh, you've made my day!»
Èn
slik pose pleide være et eget måltid. Nå vil jeg ikke engang regne den
som et mellommåltid. I øyeblikk som dette minnes jeg på hvor langt jeg har kommet.
You made my day 2
SvarSlettKa e vel bedre enn dèt!
SlettDet gjør meg stolt og glad å lese!
SvarSlett♥
SlettDet var et øyeblikk som fikk meg også til å tenke på hvor langt du har kommet, men sannelig har du jobbet hardt for det. Jeg er så stolt av den tøffe Toraen min! M <3
SvarSlettSant, det ♥
SlettDet var utrolig hyggelig å høre!
SvarSlettwooohooo. Fant plutselig igjen bloggpassordet mitt og kan kommentere og lese blogginnleggene dine som meg selv igjen. <3 For en fantastisk lesing. Made my day, og;) Vil gjerne kommentere instagrambilde av deg og faren din og. Det er helt fantastisk flott og jeg blir glad hver gang jeg ser på det. Du har fantastiske foreldre. Klem fra meg.
SvarSlettHurra! Ja enig med du, jeg har fantastiske foreldre ♥
SlettDu er og fantastisk, Tora<3
SvarSlettSo are you!
Slett