Du er ikke deg selv når du er sulten

Favorittsykepleieren min sa en gang til meg at det er viktig at jeg får i meg ekstra næring når jeg har det ekstra vanskelig. Jeg passer alltid på å spise nok/ekstra når jeg er mye fysisk aktiv (forsåvidt også når jeg ellers føler for det, uavhengig av mengden fysisk aktivitet – er man sulten så skal man spise!), men når det er mye følelsesmessig på gang så skjer ofte det motsatte. Og det er vel ikke helt uvanlig; apetitten forsvinner når man har perioder hvor ting skjer og man er veldig stresset/opprørt. Og det er ikke helt ideelt, for er det ikke nettopp da man trenger næring til kroppen (og spesielt hjernen), for å ha best mulig utgangspunkt for å takle og håndtere det som foregår?

Wakka wakka wakka!

Jeg tror mange undervurderer sterkt hvor stor rolle god næring spiller for kropp og hode. Hvor stor innvirkning det har på hvordan vi føler oss og hvordan vi tenker. Det jeg snakker om nå handler ikke om spiseforstyrrede, men om helt vanlige, normalvektige og ellers sunne folk. Det handler om fysiologi, ikke om psykologi. Hjernen vår utgjør kun 2% av kroppsvekta vår, men står for utrolig 20% av energien kroppen vår bruker. En hjerne som er sulten vil ikke fungere optimalt. Man blir ufokusert, ukonsentrert, irritabel. Dalende blodsukker påvirker oss både fysisk og psykisk. De fleste har vel sett de morsomme «you're not you when you're hungry», og det er faktisk mye sannhet i det.

Hehe...

Kroppen vår takler det aller meste, som lange perioder med lite søvn eller varierende mengde mat, det er virkelig helt utrolig hvordan kroppen klarer tilpasse seg. Men i perioder hvor det er ekstra fysiske og psykisk påkjenninger, vil god næring kunne gjøre en stor forskjell. Jeg skal ikke gå noe videre inn på hva «god næring» er eller bruke ord som sunn/usunn, de fleste er vel klar over at frukt og grønt inneholder vitaminer og mineraler som kroppen trenger, at trege karbohydrater gir langvarig energi og stabilt blodsukker, at vann er den beste tørstedrikk osv. Samtidig tar man ingen skade av en liten sjokolade til dessert eller en kopp ekte, hjemmelaget kakao sammen med kveldsmaten. Litt av alt er en fin tilnærming (men dette ble en liten digresjon).

Så når jeg har en emosjonelt krevende dag, så spiser jeg litt ekstra. Det får meg dessuten alltid til å tenke på sykepleieren, og på all omsorg og omtanke hun har for meg; det alene er nok til at jeg føler meg litt bedre♥