Så langt

Jeg tenker at jeg ikke skal poste så mye om selve innleggelsen mens jeg enda er her, men kan jo kommer med en liten oppdatering; det går over all forventning. Ingenting av det jeg fryktet på forhånd har skjedd eller overhode vært et tema. Alle er så snille og gode og tålmodige, og psykologen jeg har fått her, hun er bare HELT fantastisk på alle måter ♥

12 dager er gått, 3 små gjenstår. Det er godt å være på avdelingen, men også generelt på denne plassen. Dette er pappas hjemstrøk, og jeg har vært her mye som barn. Jeg har så mange gode minner og assosiasjoner knyttet til forskjellige plasser på denne øya, jeg føler meg rett og slett ganske hjemme her.

Når været er fint går jeg mye tur, og er helt forelsket i naturen her. Det er ikke så ulikt hjemme, som tross alt bare er noen timer unna, men likevel anderledes! Så mye mer (for tiden) snøkledde fjell i alle retninger!

Torsdager er turdag, og torsdagen i midten av innleggelsen så kjørte vi helt til Bø, ca halvannen time fra sykehuset, for å besøke en gård. Der var det to griser, et esel og sytten hester, og jeg var så heldig at jeg fikk ri en stor dølahest. Vi skulle bare skritte en tur langs veien, så jeg ba om å få ri barbak, og det var helt greit. Hesten var stødig og trygg, og godt å være så nær. Jeg og damen som eier stallen har mange felles bekjente, både tobeinte og firbeinte, så det var morsomt å få snakke litt med henne. Personalet sa at det var den lengste turen (i kjøretid) de har vært på, så jeg er så takknemlig for at turen gikk akkurat dit, akkurat den dagen!