Getting back on track!

På grunn av betennelsen i skuldra hadde det gått over tre uker siden siste jeg klatret ordentlig. Voltaren-kuren er over, de to ukene pålagt hvile-tid er ferdig. Legen har sagt at så snart skuldra føles normal, og at jeg ikke lengre merket noe i den når jeg gjør hverdagslige ting, så kan jeg starte igjen med aktivitetene mine. Torsdag kjentes ut som en god dag for klatring. Sist jeg klatret var med betennelse, men før jeg visste at det var betennelse, og det trigget smertene veldig. Jeg måtte gi meg nesten før jeg hadde begynt. Denne gangen føltes alt som det skulle, fingrene var riktig nok litt overrasket over å begynne på'an igjen, men det føltes rett. Jeg klatret lett og tok noen pauser og kjente at det fortsatt føltes bra. Deretter klatret jeg litt tyngre og gikk løs på en utfordrende rute jeg har strevd med tidligere, og klarte den jammen meg på første forsøk!

I stallen har jeg så smått begynt å koste litt og måkke litt, og kjenner på hvordan det føles. Siden i høst har jeg veldig lett fått vondt i rygg og nakke, det har vært bedre når jeg har tatt det mer med ro. Jeg kjenner det kommer tilbake ganske umiddelbart nå som jeg starter opp, men heldigvis kjenner jeg ikke noe i skuldra som ligner den betennelses-smerten.

Det har vært tøft å ha måttet ta det med ro. Jeg har mye rastløshet i kropp og hode som må ut, det har jeg skrevet om tidligere, men det har også vært vanskelig med tanke på maten. Jeg har lurt på om jeg ble nødt til å spise mindre kalorier, noe som ville vært ekstremt triggende og endt dårlig. Og om jeg ikke spiste mindre, ville jeg da gå opp i vekt? Å føle at jeg mistet kontrollen ville også vært ekstremt triggende. Måte jeg heller kompensere med annen type aktivitet, som feks turgåing, hvor mye og hvor lenge i så fall? Tvangspreget turgåing har tidligere endt veldig dårlig og jeg vet det er en slippery slope, selv i dag. Jeg er redd det ville blitt en større utfordring enn hva jeg er i stand til å håndtere dersom dette med skulderen hadde blitt en langvarig greie.

Jeg skal forsøke å lytte mer til kroppen, prøve å stoppe når den sier stopp, fortsette å bygge opp kjernemusklaturen ved hjelp av klatring og øvelser hos fysioterapaut. Fortsette å gi kroppen nok søvn og næring. Senke skuldrene og puste med magen. Jeg kjenner at jeg (om mulig) setter enda større pris på å ha en kropp som fungerer.