Legen som sitter der er en løs
kanon; noen ganger er han helt super, andre ganger virker han så irritert
at jeg krymper meg, andre ganger igjen pusher han knapper som virkelig ikke
bør pushes. Akkurat nå prater han. Mye. Han sier jeg må slutte å skade
meg. At jeg må finne en annen måte å håndtere det, få utløp for
det (hva enn «det» er). Gjennom hodet raser lynraskt de tankene og
svarene jeg så mange ganger har vrengt ut av meg; at å skade seg
selv dessverre er det som funker best og har lengst virkning, alle
andre strategier kommer ikke i nærheten av å være så effektiv,
osv. For det er faktisk sånn det er. For meg.
Men
så faller en flunkende ny, ja helt på grensen revolusjonerende,
tanke inn i hodet mitt. Jeg hører meg selv si det høyt; dersom
jeg skal slutte med selvskading så er det ikke det at jeg må lære
meg å takle det på en annen måte når det bygger seg opp – men
å unngå at det bygger seg opp på nettopp den måten.
Jeg
må lære meg å forebygge den typen opphopning av smerte som kun kan
lindres ved hjelp av destruktivitet. Det er der det ligger!!
JA TORA!!!! Det ER der det ligger. Iallfall for mange. Jeg vet ikke hvordan det er å være deg, eller hvorfor du skader deg, men hvis det er sånn at det bygger seg opp stille på innsiden, så har du rett. Du må rett og slett prøve å ikke la det bygge seg opp til en storm, en storm av sting og vonde følelser, fordi det går an å bli skadefri. Og jeg har meget stor tro på at du kan få det til. Selv om ting har vært vanskelig å "bli frisk fra" (gåseøyne fordi kroppen blir friskere raskere enn hodet), så er det viktig at du også ser at selvskading er enda en ting du kan bli frisk fra og ikke trenge i livet ditt. Jeg har veldig stor tro, og jeg har veldig stort håp. For jeg blir lei meg når jeg vet at du, en så flott og herlig person som drakk te sammen med meg for mange år siden, som jeg til og med gikk til en superdyr tesjappe og kjøpte bokstavkjeksene jeg visste du liker, jeg blir trist inni meg av at du skal ha det så innmari vondt, når du ikke har gjort noen ting for å fortjene den smerten du påfører deg selv. Det høres kanskje krasst, naivt og idiotisk ut av meg, men jeg tror på deg. Men det viktigste av alt, er at du tror på deg selv. <3
SvarSlettJeg har tro på at man kan bli skadefri (sånn i første omgang) og etterhvert frisk.
SlettJeg er glad og takknemlig for at du tror på meg, det er ikke krasst, naivt eller idiotisk av deg å si det! Ikke når det kommer fra deg, fordi du vet og skjønner så mye som (heldigvis) ikke alle gjør.