Det
er mye som skjer, ting jeg ikke kan dele helt enda, men
forhåpentligvis vil det være i boks om ikke så altfor lenge. Og her er det snakk om ting
som har tatt mange mange ÅR. Selv om det er gode ting som skjer så
er forandring og forventninger vanskelige, å komme seg gjennom det
er tøft for både kropp og sjel. Jeg er veldig opptatt for tiden,
med klaring en eller to dager i uken, stall tre (kanskje snart fire) dager i uken, timer
hos fysioterapaut, diverse avtaler med diverse mennesker som ikke er
faste avtaler men det ene avløser det andre og timeplanen er fullere
enn den har vært noen gang. I tillegg har jeg hyppige legetimer og
psykologtimer, hvor det er mest fokus på praktiske ting som må
ordnes. Livet er for tiden... utfordrende. Selv om det er bra at jeg
holder meg aktiv og opptatt, noe som gir mindre tid til grubling og
destruktivitet, er det litt i overkant av mye som skjer. Inntrykkene
kommer som bølger, jeg får ikke igjen pusten før en ny bølge slår over meg.
Tankene og følelsene mine er vattert, jeg
kjenner dem ikke slik som tidligere, det er kanskje godt men er det lurt?
Fysisk kjenner jeg at kroppen er stresset, i form av skuldre som er
stive som betong og kjevemuskler som er så stramme av kjeven henger
seg opp i en slik grad at det vanskeliggjør spising (og det er jo
jævlig upraktisk). Det skal utrolig lite til før jeg blir enten på
gråten eller rasende sint, selv uten noen store provokasjoner. Tydelige faresignaler? Jeg lurer på om noe bygger seg opp, noe som kan komme
til å plutselig rase, alt på en gang. Men det er ikke aktuelt, jeg
har ikke faktisk ikke tid til noe slikt, jeg har alt for mange
plasser å være, alt for mange ting å gjøre. Jeg er både nummen
og hudløs på en gang. Jeg orker ikke men jeg må men jeg har ikke lyst men jeg vil. Kanskje er det sånn at målet er nærmere enn
noen gang, men samtidig er det uutholdelig langt unna.
Jeg holder pusten, og håper jeg når overflaten innen kroppen ikke klarer mer og lungene ukontrollert gisper etter det de desperat håper skal være luft.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar