Jeg har hørt utallige skrekkhistorier om hvordan selvskadere har blitt møtt på legevakta; leger som har kjeftet, nektet gi bedøvelse, sydd dårlig, osv. Derfor fryktet jeg det verste, men ble positivt overrasket. Jeg ble møtt med respekt og forståelse, noen ganger også med omsorg. Frem til jeg plutselig ikke ble det.
Legen var irritert. Sliten. Trett. Det var andre gangen jeg måtte til legevakta den natten, og da jeg kom inn døra utbrøt «hvor mange ganger skal jeg være nødt til å sy deg i natt?!». Han fortalte meg at det var tidkrevende og belastende å skulle drive å sy meg. Han fortalte meg hvor lenge han hadde vært på jobb, og hvor lenge det var til vakta hans var ferdig. Jeg fikk beskjed om at dersom jeg gjorde det igjen den natta så kom han ikke til å sy meg; han ville bare bandasjere det og henvise meg til fastlege morgenen etter. Tonen var skarp. Jeg ville be om unnskyldning men var så på gråten at jeg ikke klarte få frem noe.
Noen uker senere var det han jeg traff igjen. Han var veldig kort mot meg, og ga meg samme beskjed; han kom ikke til å sy meg dersom jeg gjorde det igjen den natta. Det var ikke noe vits å ringe legevakta engang. Hadde det vært andre pasienter som hadde ventet, hadde jeg skjønt og godtatt irritasjonen hans, virkelig. Men det var en rolig kveld, jeg kom gjennom på telefonen med en gang og det var ingen andre på venterommet. Det var altså bare det at jeg var bortkastet tid.
I sterk kontrast til den hyggelige sykepleieren som jeg snakket med på telefonen og som møtte meg på legevakta; hun ga meg skryt for at jeg tok kontakt og for at jeg kom.
Aldri i mitt liv har jeg følt meg mindre verdt. Og jo lengre tid som gikk, jo verre ble det. De neste ukene begynte jeg å tro på det. Jeg begynte å bli enig. For hvordan kan jeg forvente at andre bruker tid og energi på å lindre smerten og begrense skaden til noen som vil seg selv vondt? Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal forklare at jeg ikke gjør det for å lage ekstra jobb for den som må sy meg, men fordi jeg har en enorm smerten inni meg som bare må ut. Hvorfor må det være slik at møtene med denne ene dumme legen gjør at respekten, forståelsen og omsorgen til alle de andre legene blekner bort? Jeg begynte tenke at alle leger tenker sikkert slik, bare at de er for profesjonelle til å si noe. Kanskje alle andre mennesker også, bare at de er for høflige til å si noe.
Følelsen av å være bitte liten og verdiløshet sitter fortsatt sterkt i meg, samt følelsen av skam. Jeg tror mange undervurderer viktigheten av å bli møtt på en OK måte hos legevakt/legevakt/sykehus. Å innse at det man har gjort er såpass alvorlig at man er nødt til å få hjelp, er vanskelig. Å i tillegg skulle være redd for hva/hvem man møter på legevakt gjør det mye verre enn det trenger være. Man kommer dit så sårbar, sliten, engstelig og «naken» som det er mulig å bli, og det siste man trenger da er å få strødd salt i sårene.
Grøss. Slike leger er også en av mine største frykter. Og leger som det du beskriver er grunnen til at jeg heller prøver å teipe og lappe sammen selv, for det siste man trenger i en slik situasjon er å få kjeft av en lege som ikke eier medmenneskelighet.
SvarSlettDet blir kanskje ikke like pene arr på utsiden, men det sparer meg i det minste for nye arr på innsiden...
Grøss. Rett og slett grøss!
<3
SvarSlettSå utrolig grusomt å lese!! Skulle vært rapportert til pasientombudet og/eller helsetilsynet!
SvarSlettJeg tenker at den som skader seg, ønsker jo i utgangspunktet ikke at det skal bli "så dypt" at det må syes, så det er helt sikkert med dyp skam at vedkommende tar kontakt for å få hjelp. Det er jo ikke akkurat Den formen for oppsøking som er ropet om hjelp!! Herregud, jeg er rett og slett rystet over mangelen på menneskelig respekt og verdighet dette mennesket har.. :( Bra du fortsetter å tørre å be om hjelp, det er forhåpentligvis langt mellom disse personene so får operere (bokstavelig talt) rundt omkring.
Som jeg sa tidligere, vennen min. Dette er en fryktelig erfaring. Slik skal ingen bli møtt. Håper mange leger leser dette så de kan få større forståelse for hva det gjør med et menneske å bli møtt på den måten.
SvarSlettJeg er så glad du klarte å se at den som gjorde noe feil var legen, og ikke deg. Men det at ansatte i helsevesenet kan behandle mennesker på en så respektløs måte, er forferdelig og nesten uutholdelig. Holdt på å skrive noe sånt som "Måtte han brenne i ...", men tar det tilbake og nøyer med meg å si:
SvarSlettHan er i det minste lykkelig uvitende, tydeligvis, om hvordan det er å være selvskader. Fint for ham da...
Ingen skal bli møtt sånn, uansett hvor sliten legen er. H*n er faktisk på jobb, og er der for å gjøre jobben sin. Skjønner veldig godt at du ikke følte deg mye verdt med sånne kommentarer haglende over deg...grøss og gru.
SvarSlettDu burde rapportere det !! Legen har ikke rett til å true med å nekte deg hjelp eller nekte deg det. Jeg synes bare du er en utrolig sterk person som greier å ringe å be om hjelp når du har skjært deg !!
SvarSlettDenne legen her burde skamme seg!! Sånn oppfører man seg bare ikke mot pasienter, rett og slett! Uansett hva som feiler pasienten skal legen være der for vedkommende, ikke kritisere! Er det mulig. Kjenner jeg blir provosert!
SvarSlettTusen, tusen, tusen takk for kommentarene og støtten... ♥ ♥ ♥
SvarSlettDet er så vondt å lese at du har møtt en så fryktelig lege. De ødelegger så mye! Tenk at én fæl lege kan overskygge alle de gode, huff.. Det burde virkelig ikke fantes sånne leger, og når jeg hører om det så begynner jeg å lure på hvorfor de i det hele tatt ble leger. Legeyrket handler jo om å hjelpe, hjelpe de som har det vanskelig. Og når det går så langt at man gjør noe så alvorlig med seg selv, så syns jeg at det sier klart i fra at man har det vanskelig, og at legene da skal gjøre det som ligger i jobbene deres - å hjelpe de som har det vanskelig. Så enkelt er det tydeligvis og dessverre ikke for alle..
SvarSlettHar vært lite internett på meg i det siste så jeg har ikke fått lest så mye, eller vært så aktiv på nett i det hele tatt.. Men du er veldig ofte i tankene mine♥
Blir sint, kjenner jeg.. Jeg har også blitt møtt med noen skikkelig drittsekker. Som er sure, forteller meg at jeg tar opp tiden til de som virkelig trenger det, sier rett og slett at ikke jeg fortjener å bli lappet sammen fordi jeg har gjort det selv. Håper virkelig at du aldri møter han igjen, at ingen selvskadere trenger å møte han.. Tenker på deg♥ ♥ ♥
SvarSlettEr ikke første gang jeg hører om noen som blir møtt på denne måten. Legevaktlegene burde fått et kurs eller noe i hvordan takle selvskadere som kommer på deres vakt. Har blitt møtt både utrolig bra og utrolig dårlig jeg også. Kjenner igjen den skrekken for å oppsøke hjelp igjen fordi man føler seg så liten og verdiløs.
SvarSlettMarie