tirsdag 29. oktober 2013

Ikke akkurat Sheldon Cooper

Det er lite kunnskap om høytfungerende voksne med AS (asperger syndrom), både i helsevesenet og blant folk generelt. Det henger nok sammen med at det finnes lite info om det. Jeg har søkt etter informasjon, men selv det uendelig store internettet har svært begrenset stoff om dette emnet. På tv-skjermen ser vi Sheldon Cooper i The Big Bang Theory, selve stereotypen på aspergers. Han kan alt men er blottet for sosial intelligens. Han sier ting rett ut, og skjønner ikke at det kan såre andre. Han skjønner ikke ironi eller sarkasme. Han har faste vaner på hva han spiser og når han spiser, når han går på do, når han legger seg, hvordan ting må være osv. I serien Criminal Minds møter vi Sheldons rake motsetning; den skjønne og svært sympatiske Spencer Reid. Han er utrolig intelligent og har fotografisk hukommelse, samtidig som han tilsynelatende ikke har spesielt store mellommenneskelige problemer. Man vil ikke automatisk tenke aspergers når man ser serien, men man vil heller ikke bli overrasket av å få høre at han har det.



Selv er jeg, i motsetning til hva man gjerne forbinder med denne diagnosen, god på ansiktsuttrykk og kroppsspråk, sarkasme og ironi. Som regel har jeg ikke noe problem med å sette meg inn i hvordan andre har det. Grunnen til at jeg kan dette «til tross» for aspergersen, kan rett og slett være at foreldrene mine gjennom oppveksten min alltid har vært tydelig på dette med følelser. De har lært meg mange fremmedord, forklart meg sarkasme og ironi. Det er visstnok ikke uvanlig at aspergers blir kamuflert fordi foreldrene har vært nøye og tydelig (noe mange foreldre er - og det er jo ingen dårlig ting).





Jeg foretrekker at alt er sort-hvit, enten-eller. Henger meg opp i ting, og henger meg opp i detaljer i stede for å se hele bildet. Jeg blir lett stresset, og stresset tar ofte helt overhånd. Forandringer er vanskelig, jeg er lite fleksibel, og jeg foretrekker konkrete ting. Det er vanskelig å snakke med mennesker jeg ikke kjenner godt, jeg kan overhode ikke small-talk. Blikkontakt er en utfordring. Jeg var veldig«sjenert» mesteparten av barne- og ungdomsårene, frem til jeg var 19 år snakket jeg omtrent ikke med fremmede mennesker. Da jeg ble innlagt i Fredrikstad ble jeg nødt til å begynne å forholde meg til andre, og fant etterhvert forskjellige temaer som folk flest har noe å si om; feks hunder (alle har, har hatt eller kjenner en hund), været (et utømmelig tema!), tattoveringer (mange har en tattovering og en historie som følger med), folkehøyskole (overraskende mange har gått på folkehøyskole).



Så lenge jeg kan huske har jeg hatt en veldig «trang» til å rette på skrivefeil, orddelingsfeil, uttrykk som blir brukt i feil sammenheng, osv. Jeg lærte meg fort at det som oftest ikke blir tatt så godt i mot. Men det er jo overhode ikke ment som kritikk. For min del handler det ikke om å rette på andre, mer om å rette ut krøllene som det skaper i min hjernen. Det er nemlig nesten slik at jeg kan kjenne det snurper seg i hjernen min når jeg ser skrivefeil. Dersom jeg skriver noe feil, enten det er en slurvefeil eller et ord jeg konsekvent staver galt, blir jeg oppriktig takknemlig om noen påpeker det.



Det er ikke så mye med meg som er «typisk» AS. Ved første øyekast er det ingenting. Som jeg har skrevet før, så utarter det seg annerledes hos jenter enn det gjør hos gutter. Autismespektret er dessuten vidt, fra barnet som kun snakker om dinosaurer, kun vil ha på seg superman-pyjamasen, kun vil spise loff med hvitost hvert måltid hver dag hele uken og som ikke vil ha verken blikkontakt eller fysisk kontakt, til barnet som ikke helt finner seg til rette, og det er tydelig at det er noe som skurrer. Jeg er på den «milde» siden. Og det er vel nettopp derfor at det tok 24 år før det ble oppdaget. Det er mange små ting med meg (i dette innlegget har jeg oppsummert noen av dem), som i seg selv ikke er verken unormale eller spesielle. Jeg er feks veldig glad i dyr. Det er noe som er typisk for jenter med AS, men det betyr ikke at alle jenter som er glad i dyr har AS. Det er summen av alle disse små tingene er noe som tilsammen utgjør en annerledeshet.

4 kommentarer:

  1. Disse tingene er helt sanne, og viktige for folk å forstå. Jeg har mange rundt meg, bl.annet en nevø som er født med autisme, som forsåvidt er litt verre i hvordan den utfolder seg hos en erson i forhold til asbergers - men de ligger i samme kategori og har mange likhetstrekk.. Jeg VET hvor smart min nevø er, og han er ufattelig god på det han interresserer seg for - men det er vanskelig å skulle tilrettelegge ting ellers fordi han ikke fungerer helt likt som ''normale'' folk inni hodet. Jeg tror at om man tilrettelegger litt mer for de som har slike sykdommer at samfunnet virkelig kan ha bruk for det som ligger under!

    SvarSlett
    Svar
    1. Alle som har autisme/aspergers er født med det. Slik jeg forstår det, så er aspergers midt mellom autisme og "normalt". Du har helt rett, denne typen fungering kan være en ressurs, nettopp fordi det er mange som er veldig flinke i det de "henger seg opp i"!

      Slett
  2. Åh dette likte jeg. Så opplysende og fint <3 Elskej dej <3

    SvarSlett