mandag 10. november 2014

I øyeblikk som dette #5 (lettelsen)

Det er en hvit, kald og vakker dag. Jeg og mamma er på kjøretur. Vi stopper på en lokal liten butikk langt oppi bygda. Jeg finner en pose riskaker med smak, av typen jeg omtrent levde på for noen år siden.

Mamma spør om jeg vil ha en pose. Jeg leser på baksiden, og konstaterer at det er 125 kalorier i en pose. «Det er jo ikke så mye...» sier mamma forsiktig. Avventende. Klar over at temaet "kalorier" er et minefelt. «Nei» svarer jeg oppgitt, «det er jo helt håpløst lite!».

Det tar noen sekunder før mamma skjønner hva jeg har sagt. Så bryter hun ut i en latter. Med overraskelse, lettelse og glede i stemmen sier hun «åh, you've made my day!»

Èn slik pose pleide være et eget måltid. Nå vil jeg ikke engang regne den som et mellommåltid. I øyeblikk som dette minnes jeg på hvor langt jeg har kommet. 

11 kommentarer:

  1. Det gjør meg stolt og glad å lese!

    SvarSlett
  2. Det var et øyeblikk som fikk meg også til å tenke på hvor langt du har kommet, men sannelig har du jobbet hardt for det. Jeg er så stolt av den tøffe Toraen min! M <3

    SvarSlett
  3. Det var utrolig hyggelig å høre!

    SvarSlett
  4. wooohooo. Fant plutselig igjen bloggpassordet mitt og kan kommentere og lese blogginnleggene dine som meg selv igjen. <3 For en fantastisk lesing. Made my day, og;) Vil gjerne kommentere instagrambilde av deg og faren din og. Det er helt fantastisk flott og jeg blir glad hver gang jeg ser på det. Du har fantastiske foreldre. Klem fra meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hurra! Ja enig med du, jeg har fantastiske foreldre ♥

      Slett
  5. Du er og fantastisk, Tora<3

    SvarSlett