mandag 23. februar 2015

Asperger - håndtering av informasjon og sanseinntrykk

autismesiden.no fant jeg en informativ og forståelig forklaringsmodell på hvordan hjernen mottar og håndterer inntrykk, og hvordan mennesker i autisme-spektret mottar og håndterer inntrykk;

Hjernen bombarderes konstant med inntrykk fra ulike kilder:
Syn, hørsel, følelser, tanker, impulser, smak og lukt

Alle disse inntrykkene må håndteres og bearbeides av hjernen. Veldig forenklet kan man si at hjernen har tre hovedfunksjoner som bearbeider informasjon:
1. Sekretæren (ubevisst funksjon)
2. Bibliotekaren (ubevisst funksjon)
3. Sjefen (bevisst)


Sekretæren
Sekretæren er første steg på veien for all informasjonen hjernen mottar. Sekretæren er en ubevisst funksjon, det vil si at det bare er noe som skjer automatisk på samme måte som å puste.

Sekretærens hovedoppgave er å filtrere bort unødvendig eller mindre viktig informasjon. Dette gjøres automatisk på bakgrunn av erfaringer og er situasjonsbetinget.


Funksjonene som er sekræterens oppgave er mange og viktige. Her ligger blant annet evnen til å prioritere og planlegge. Her ligger arbeidsminnet og konsentrasjon. Her ligger også automatiseringsevnen. Etter at en oppgave har blitt gjort tilstrekkelig mange ganger blir den automatisert. Også komplekse oppgaver blir automatisert over tid. Hvem har for eksempel ikke opplevd å ha kjørt bil og tenkt på noe helt annet for så plutselig oppdage at du har kjørt et langt stykke, kanskje gjennom en by, uten huske det.

Personer med ADHD har en skikkelig dårlig sekretær, men også personer med Aspergerssyndrom har en svekket sekretær. Hva innebærer det er at sekretæren ikke makter å gjøre jobben sin? Jo, for mye informasjon slipper videre inn til bibliotekaren. Uviktig informasjon blir ikke filtert bort, reklame og uadressert post som burde vært ”kastet” blir likevel sendt videre. Det fører til at bibliotekaren får alt for mye informasjon som må katalogiseres og arkiveres og klarer ikke å se noen sammenheng mellom all informasjonen.

Bibliotekaren

Bibliotekarens oppgave er å sette all informasjonen den får fra sektretæren i sammenheng. Bibliotekaren skal analysere inntrykkene, tolke dem og kjenne dem igjen slik at man kan handle korrekt basert på den informasjonen og tidligere erfaringer. Informasjonen skal så katalogiseres og lagres som nye erfaringer i arkivet for senere gjenbruk.


For personer med Aspergers er det bibliotekaren som sliter mest. Den stakkars bibliotekaren har i utgangspunktet alt for mye informasjon som må behandles fordi sekretæren ikke har gjort jobben skikkelig. At bibliotekaren sliter med å systematisere all informasjonen gjør ikke saken noe bedre.

Sjefen

Sjefen er hjernens bevisste funksjon. Det er her de virkelig viktige og aktive beslutningene tas. Normalt er det kun en liten del av alle inntrykkene og informasjonen som hjernen bombarderes med, som krever en aktiv beslutning og som ender her. Men hvis sjefen hele tiden blir lesset ned av uviktig ”mas” fra sin sekretær og bibliotekar blir han grinete og sliten.


Personer med en autismespekterdiagnose har dårligere sekretærer og bibliotekarer enn såkalte vanlige personer. Det innebærer at de må bruke hjernes sjefsfunksjon mye mer aktivt enn andre personer noe som krever uhørt store mengder energi. En person med for eksempel Aspergerssyndrom kan konsentrere seg voldsomt og aktivt bruke sjefen for å komme seg gjennom en vanskelig situasjon, feks en sosial sammenheng som personen absolutt ikke liker. Men det krever så mye energi at dette kun kan opprettholdes en kort tid. Til sist må personen få hvile. Det innebærer ofte å trekke seg tilbake til kjente og trygge omgivelser med minimalt av unødvendig informasjon. Hvis sjefen har for mye å gjøre eller ikke får nok hvile klarer han ikke å konsentrere seg om de viktige sjefsoppgavene. Da går det dårlig for hele bedriften (hjernen).

For meg var dette godt å lese. Jeg vet jo at det ikke skal så mye til før jeg føler meg overveldet, men det er fint å finne ut hvorfor. Og med dette i bakhodet er det kanskje innlegget mitt om aspergers og stress enda mer forståelig?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar