Alt er forandret, men ingenting er annerledes

Dagene er okei. Ettermiddager, kvelder og helger er det verre med. Når verden «stenger» og hjelpeapparatet blir utilgjengelig, så er ting vanskelig. Slik har det vært i mange år nå. År. Og derfor ble det for en tid tilbake sendt en søknad til kommunen hvor det ble bedt om en bolig som var tilknyttet en døgnbemannet base. Jeg klarer hverdagslige ting som vasking og støvsuging og rydding og alle andre praktiske ting helt fint, så jeg må få ha en egen leilighet, mitt eget hjem, men jeg trenger noen jeg kan be om hjelp når tankene og følelsene blir for mye. Legevakt er i praksis og teori det eneste hjelpe-tilbudet jeg har utenom samfunnets 09-16 åpningstider, og det er langt fra ideelt. Hvem jeg møter på, hvordan jeg blir møtt av den jeg møter, hvor lenge jeg må vente er faktorer som fort kan gjøre at jeg føler meg dårligere når jeg drar derfra enn når jeg kom. Jeg trenger noe mer forutsigbart, stabilt og varig. Noen jeg kan bli kjent med, noen som er tilgjengelig, og i relativt umiddelbar nærhet.

Dette er en liten øy og det tilbudet som jeg har behov for, det finnes ganske enkelt ikke. Det kommunen kom opp med til meg var en kommunal leilighet, litt mer sentral enn hvor jeg bodde før. Og kommunen er tilsynelatende fornøyd med å ha funnet noe til meg, til tross for at det ikke er i nærheten av det vi ba om. Bolig hadde jeg jo allerede, selv om ikke alle forholdene der var helt ideelle. Nå ha jeg flyttet, men ingenting har forandret seg, bortsett fra at jeg nå har mange flere tusen kroner i utgifter hver måned.

Etter at jeg flyttet har hjemmetjenesten begynt å komme til meg i helgene, det er bedre enn ingenting, men det er svært mange forskjellige mennesker og det gjør det vanskelig å bli kjent med dem. Jeg vet aldri hvem som kommer, eller når den som har vært hos meg vil komme igjen. De kommer kun til avtale tidspunkt, og det vil ikke kunne funke å ringe dem når jeg har det tungt, så selv om de kan være gode å ha, så fyller den ordningen ikke det behovet jeg har.

Jeg har flyttet, mye bra har skjedd, jeg har gjort mye bra, og kommet langt på mange områder, likevel er situasjonen den samme. Til tross for god oppfølging på mange områder, trenger jeg fremdeles noe mer.