onsdag 30. november 2011

Klein reaksjon på legning

Når jeg skriver om å være skeiv, er jeg gjerne litt eplekjekk. Jeg verken skammer meg, eller er inni noe skap. Spør noen direkte, kan jeg fortelle. Kommer det naturlig opp, kan jeg si det. Men jeg tar det ikke opp frivillig, for jeg føler ikke noe behov for det. At jeg ikke skjuler det, betyr ikke at jeg trenger fortelle det til alle og enhver. Jeg har IKKE noe problem med at noen forteller det til «alle og enhver» dersom de ønsker å gjøre det.  
Problemet er at folk nærmest forventer at dersom man er skeiv,
så skal man si det (helst presentere navn, alder og legning når man hilser på noen),
"snakke ut" om det, svare på dumme (yeah, I said it) spørsmål.
Javisst er det noen skeive som «sliter» med at de er det, som kanskje synes det er vanskelig å fortelle det, som gjerne vil snakke om det. Men det er faktisk ikke ALLE som har det sånn.

Jeg bruker forøvrig konsekvent ordet skeiv, fordi (jævla) homo og (traktor)lesbe ofte brukes som skjellsord, mens skeiv er et ubelastet ord.

Også alle disse «standard» spørsmålene da.
  • Hvor gammel var du da du fant ut at du var skeiv?
  • Når kom du ut av skapet?
  • Hva sa foreldrene dine da du fortalte det?
  • Hva sa familien din første gang du kom hjem med en kjæreste av samme kjønn?
  • Vil du adoptere, eller ha egne barn?
Joda, jeg kan godt svare jeg, også kan jo du svare på de samme spørsmålene etterpå. Fair and square det, vel...
  • Hvor gammel var DU da du fant ut at du var hetero?
  • Hva sa DINE foreldre da du fortalte dem det?
  • Hva sa DIN familie første gang du kom hjem med en kjæreste av motsatt kjønn?
  • Vil DU adoptere, eller få egne barn?

Mange forteller dessuten om venninner/kompiser/slektninger/klassekamerater/ect som er skeiv, og om hvor sinnsykt greie folk de er, altså, skikkelig bra mennesker, liksom. Som for liksom å forsikre meg om at det er helt grei for de at jeg er skeiv. Som for å gi med deres velsignelse.

Men det er jo virkelig oppriktig godt ment, det er jeg helt klar over, så jeg kan liksom ikke si noe på det heller. Jeg bare synes det blir så... kleint. Tilgjort. Unaturlig.

Sånn på tampen, er utrolig bra video; «When Did You Choose to Be Straight?». En reporter spør randomme folk på gata: Do you think people are born gay or choose to be gay?


11 kommentarer:

  1. Genialt :P Haha :P Når folk spør meg om legning sier jeg at jeg er rett. For meg betyr det bi, fordi jeg ikke heller i den ene eller den andre retningen. Står fint på midten og forelsker meg i begge kjønn. Vipper ikke bare til en side :P Enkelt og greit. Derfor ikke skeiv, men rett :P Haha :)

    Folk skjønner jo ikke det da men... Gjør ikke meg noe. Dessuten antar folk at jeg er hetero fordi jeg er gift med en mann :P Da får de sjokk hvis de tilfeldigvis møter på eksdama mi, for jeg introduserer jo henne som eksen min. Akkurat som jeg også introduserer mine mannlige ekser som nettopp ekser.

    Folk tenker så mye rart om legning og sånt. Også har de så mange spørsmål! Typ Hvorfor forelsker du deg i jenter også? HVA er det du faller for ved det samme kjønn? Øøøh... Et vakkert smil, varme øyne og en flott personlighet +++ kanskje? Akkurat det samme som jeg faller for ved menn :P Ingen forskjell der liksom :P

    Haha. Nei, noen mennesker altså :P

    SvarSlett
  2. Bra innlegg!!
    Håper folk som leser får tenkt seg litt om..
    Uansett legning, er vi alle mennesker.
    (sånn til opplysning foretrekker jeg også ordet skeiv..)

    Du er heldig som (i motsetning til meg), tar det ganske lett. Altså, you know what I mean.
    Jeg slet veldig med å akseptere meg selv, og det har vært alt annet enn lett, men det kommer gradvis, hver eneste dag.

    SvarSlett
  3. Er så enig! Og det skjer så OFTE også... Blir lei :( Får håpe utviklinga fortsetter som den har gjort hittil, så vi slipper dette maset når vi er 40... :p

    SvarSlett
  4. Utrolig bra skrevet! Og bra film, tror kanskje folk fikk seg en aha-opplevelse der!

    SvarSlett
  5. Takk for tilbakemeldinger :)

    Lilleredd: Hahaha, rett ja, skjønner hva du mener! Genialt ;)

    Marilyn: Bra at "your getting there" ♥

    SvarSlett
  6. Hehe, det er ganske så morsomt når man snur det, slik som du gjør med spørsmålene der, kanskje man føler seg litt "tatt på senga" ;) Samtidig er det jo litt "søtt" også, at andre ønsker så inderlig å vise aksept, og det er vel naturlig at man er nysgjerrig på det som er "annerledes" enn EN SELV. (huff, jeg har blitt storfan av hermetegn i det siste..). Bra innlegg :) Btw, jeg syns det er herlig med folk som er seg selv, enten det handler om legning, annerledes stil eller andre måter å "skille" seg ut på, og jeg håper det kan smitte over på andre som er for usikre til å være seg selv fullt ut.

    SvarSlett
  7. Takk! Så rett det Lise, at å være anderledes/seg selv kan inspirere andre til å tørre :)

    SvarSlett
  8. Herlig skrevet, spesielt når du snur om spørsmålene. For ja, det er vel både rett og riktig det hvis man føler seg i posisjon til å spørre om det og forventer at du skal svare på det bare fordi du er skeiv, at man får de tilbake. Det er litt igjen før man er kvitt fordommene dessverre.. Men samfunnet er kommet langt, og det at de mener det i beste mening er jo i hvertfall noe:p

    Elsker det bildet!

    SvarSlett